Vikingsverd Langeid, halvskarp

Produktbeskrivelse

Dette vakre sverdet fra sen vikingtid er en replica av et unikt funn som ble oppdaget i 2011 under en arkeologisk utgravning av en vikingbegravelsesplass i Langeid (dal i Setesdal, Bygland, Norge) fra grav nr. 8. Det bemerkelsesverdig godt bevarte funnet av jern, gull og sølv kan nå beundres på Kulturhistorisches Museum i Oslo. På grunn av kombinasjonen av spiraler, runer, latinske bokstaver og kors som rikelig pryder grepet og pommelen, er originalen, datert omkring 1030, virkelig unik.

På pommelen står en hånd som holder et kors, og det er bokstaver i latin-alfabetet som muligens har et kristent budskap. Dateringa av sverdet (tidlig 1100-tallet markerer slutten på nordisk hedendommens og begynnelsen av kristendommen i middelalderen i Skandinavia) støtter denne antagelsen. Dette forklarer også runene og hedenske symbolikk.

Sverdet ble sannsynligvis laget i utlandet og brakt til Norge av en viktig mann. Graven dateres omkring 1030, ved slutten av vikingtiden. Ved siden av sverdet lå en stor stridsøks med messingomhylling, sammenlignbar med økser som er funnet i Themsen i London. Dette antyder en forbindelse med kong Knuts kriger i England. Mannen i graven tilhørte muligens Knuts armé. Dette sverdet er klassifisert som en Petersen type Æ.

Denne replikaen har et blad av 9260-lags fjærstål. Pommelen og parérstangen viser symbolene og bokstavene som også er synlige i originalen. Sverdet leveres inkludert luksuriøs lærskjede med tremelis og messingbeslag.

Solkrysset har forkommet siden forhistorien i kunst og mytologi og symboliserer solens sentrale rolle i dagliglivet og det åndelige livet. I bergkunst fra Alta og bronsealderskunst på Bornholm avbildes solen med stråler og muligens månecykler. Gjenstander som solkjøreren fra Trundholm viser solen som en kjørende kraft som reiser langs himmelen om dagen og gjennom underverdenen om natten. I sein bronsealder fikk solkrysset også en forbindelse til hjul, noe som understreket solen som en fremadbevegende, livgivende kraft. Dette motivet fortsatte å bli assosiert med den indo-europeiske solkulten og ble senere overtatt av kristendommen i det «keltiske krysset».