Den middelalderske kittelhetten er en av de mest gjenkjennelige og allsidige hjelmene fra europeisk historie og blir ofte avbildet i illuminerte manuskripter. Denne hjelmen, også kalt kettle hat eller chapel-de-fer, ble populær fra 1200-tallet og forble i bruk langt inn i 1400-tallet. Designet er enkelt men effektivt: en rund eller lett konisk hjelm med en bred skrå rand. Denne randen var ment for å avverge slag, piler og fallende stein, og ga dermed beskyttelse som var svært effektiv under kamper på åpent terreng og under beleiringer.
Kittelhetten ble brukt av en bred gruppe stridende, inkludert infanterister, korsfarere, bypolitiet og bueskyttere. Fordi synet og hørselen knapt ble begrenset, var denne hjelmtypen ideell for soldater som måtte kunne reagere raskt. Under korstogene var kittelhetten spesielt populær på grunn av sin gode solbeskyttelse og evnen til å avverge regn og piler fra oven.
Også i landbrukssamfunn og byarmeer var kittelhetten et praktisk valg: den var relativt billig å lage og krevde mindre spesialisert håndverksferdighet enn mer komplekse hjelmer som bascinet eller great helm. Dette gjorde at man kunne produsere store mengder, noe som bidro til den enorme utbredelsen gjennom hele Europa.
I 1300- og 1400-tallet gjennomgikk kittelhetten forbedringer. Noen modeller fikk en mer konisk form, slik at slag kunne gli av bedre. I tillegg dukket det opp varianter med forsterket rander eller ribber for ekstra styrke. Til tross for fremveksten av mer avansert platrustning, fortsatte kittelhetten å bli brukt, særlig hos infanteri som hadde behov for maksimal synlighet og beskyttelse mot prosjektiler.