Få looken: Kvinnelig viking-kriger fra Nordre Kjølen

I denne bloggen tar vi deg med til Nordre Kjølen nær det norske Solør. Her ble graven til en viking-kvinne fra 10. århundre oppdaget. Hun ble gravlagt med et sverd, spyd, øks og piler i graven sin. Trolig forsvant buen hennes i løpet av tiden. Under begravelsen ble hun lagt med hodet på et skjold.

Selv om det ikke var normen, deltok kvinnene i viking-kulturen noen ganger i krigshandlinger. Den kvinnelige viking-krigen fra Solør tilhørte den norske vikinger-eliten.

Sammensetningen i denne bloggen er inspirert av viking-kvinnegraven fra Solør og er ikke en fullstendig kopi. På denne måten har du selv mer frihet til tolking uten at du gjengir kvinnen fra Solør.

Kvinnen fra Solør var 18-19 år gammel da hun døde. Hun ble gravlagt på et sentralt sted som tydelig markerer hennes grav. Når arkeologer oppdager en grav med våpen, blir det som standard antatt at det er en mannsgrav. Dessuten finnes det ofte ingen levninger i graver hvor DNA-analyser kan gjøres for å bestemme kjønn. For denne kvinnen ble det i årene antatt at hennes våpen hadde en rent seremoniell funksjon. Men denne viking-kvinnen avslører en annen grusom virkelighet.

For denne fotoshowten valgte vi å jobbe med en kvinnelig modell som hadde samme alder som kvinnen funnet i graven.

Kvinnelige viking-krigere

Kvinnen fra Solør er ikke alene. Også i Birka og Bogøvej i Danmark ble det funnet graver der kvinner med våpen ble gravlagt. Var dette seremoniell?

Beviset for dette ser vi i hodeskallen til kvinnen fra Solør. Som ung, trolig rundt 16-17 år gamle, opplevde denne kvinnen noe forferdelig. Under et slag traff en fiendes øks henne rett i hodeskallen. Det trauamtiske skadene på hodeskallen må ha vært enorm og må minst ha forårsaket hjernerystelse og bevisstløshet. Under støtet ble hodeskallen hennes hakket innover. Resten av livet sitt må hun ha gått rundt med et stort, dypt arr på pannen, hvis ikke såret var dødeligt for henne.

Uansett viser konfronterende bevis hvor voldelig, kort og hardt livet i vikingtiden må ha vært, både for menn og for kvinner.

Skriftlige kilder nevner også kvinnelige viking-krigere. Den byzantinske historikeren John Skylitzes skrev om slaget med Sviatoslav I av Kiev der viking-kvinner kjempet. Grønlands-sagaen forteller hvordan Leif Eriksons gravide halvsøster Freydís Eiríksdóttir tok på seg Skrælingene (Inuitter) i Vinland (Canada). Saxo Grammaticus nevner at ved slaget ved Battle of Brávellir kjempet også danske kvinner. Åsa Haraldsdottir, i Sagaen om Ynglingene, blir beskrevet som en dyktig sjøfarer som ledet ekspedisjoner til sjøs og var trolig både kapteinen og en kriger.

Disse skriftlige kildene og disse gravene har en ting til felles: kvinnene som ble nevnt var utelukkende av aristokratisk opprinnelse. Det er mulig at innenfor aristokratiske familier ble både menn og kvinner trent til å kjempe. Og det gjorde de også.

Kvinnen i denne sammensetningen er langt mindre kjent enn den kvinnelige viking-krigen fra Birka. Men vi kan bare se med størst respekt på ofret som denne kvinnen ga for familien og stammen sin. I denne rekonstruksjonen kaller vi henne Ingibjorg.

Om Ingibjorg

Vi vet lite om Ingibjorgs liv, bortsett fra at det var voldelig og kort. Ingibjorg døde på tiden da regionen Solør nettopp hadde blitt en del av det samlet kongeriket Norge. Hun levde like etter herredømmet til den semi-episke viking-kongen Harald Schønhår (Harald Fairhair). Gjennom Solør løper flere elver. Elven Glåma er Norges lengste elv. Det var en sentral handelsrute på en tid da reiser over land var vanskelig. Det er mulig at Ingibjorgs familie fikk et stykke land under erobringskrigen til Harald Fairhair.

Morsom sidenotat: Harald selv var ifølge Snorri Sturluson gift med Ragnhild den mektige i noen år. Kallenavnet hennes antyder at hun også visste hvordan hun skulle kjempe.

Som etterkommer av en så kraftig familie lærte Ingibjorg å kjempe. Fiender var mange for det fruktbare området Solør. I sin 16. eller 17. år ble hun truffet med en øks i et slag mot en fiendesstamme. Det er uklart om hun helbredet eller om hodeskaden var dødelett.

I følge skandinavisk religion fortjente hun en plass i Valhall ved å dø på slagmarken. Valkyriene senket seg ned fra luften og hentede henne fra slagmarken. De tok henne til den store festehallen. Inntil Ragnarok-dagen kjemper hun her med andre heltene, og fester hun seg hver kveld med gudene Odin og Thor.

Klær

Viking-tunika & undertunika

Ifølge anglo-saksiske krøniker brukte Æthelflæd mannsklær under krigen mot vikingene. Dette ga mer bevegelsesfrihert enn en lang kjole. Ingibjorg var ikke alltid kledd som mann. Utenfor trening og kamper brukte Ingibjorg tradisjonelle viking-kvinneklær. Dette er utarbeidet i en egen blog.

Ingibjorg bærer en lang undertunika i denne rekonstruksjonen. Dette gir ekstra varme. Gjennom de ekstra lagene ble rikdommen hennes vist. Jo mer klær, jo rikere vikingen.

Over undertunikaen sin bærer Ingibjorg en lyseblå tunika. Dette er en relativt rik farge. Husk, jo lysere fargen, jo rikere personen.

Se produkt

Viking-bukser

Ingibjorg bærer typiske viking-puffbukser som avbildet på 9. århundre Oseberg-veggteppet.

Se produkt

Benvindsler

Ingibjorg bærer benvindsler som holder leggen og føttene hennes ekstra varm i det kalde norske klimaet.

Se produkt

Viking-sko

Ingibjorg bærer viking-sko som er basert på funn fra skippsgraven fra Oseberg. I denne graven ble også veggteppet funnet som hennes puffbukser er avbildet på.

Se produkt

Rustning

Viking-kaftan

Ingibjorg bærer en kaftan som holder henne varm i det kalde norske klimaet. Trolig brukte ikke alle vikinger kaftaner. De var basert på en tidligere type germansk overjakke, eller påvirket av steppevolkene som skandinaver kom i kontakt med under reisene sine.

Se produkt

Viking-kappe

Selv om skandinaverne handlet med pels, var det bare de rikeste som hadde pelslag i klærne sine. Dessverre er kappen fra denne fotoshowten ikke lenger tilgjengelig, men vi tilbyr fortsatt alternativer.

Se produkt

Viking-sverd

Sverdet i Ingibjorgs grav ble lagt på en påfallende måte. I de fleste viking-gravene ble sverdet lagt med spissen mot føttene. I denne graven pekte sverdspissen mot hodet.

Se produkt

Viking-skjold