Introduksjon
De Scytherne var et mektig indo-europeisk nomadefolk som mellom 900 f.Kr. og 400 e.Kr. dominerte den enorme eurasiatiske steppen. Riket deres strakte seg fra Karpaten til grensene mot Mongolia. De var kjent for sin overlegne ritterkultur, sitt dødelige skyteferdigheter med bue og en unik kunststil som skulle påvirke regionen i århundrer fremover.
Selv om navnet "scythisk" ofte brukes som samlebetegnelse for ulike stammer som Sarmatene, Massagetene og Sakene, delte disse gruppene en kjernkultur: den scytho-sibiriske kulturen.
Opprinnelse og Migrasjon
Røttene til Scytherne ligger dypt i steppenes forhistorie. De stammer fra proto-indo-europeiske pastoralist som omkring 3000 f.Kr. dannet Tørkrukerkulturen i Vest-Europa. Etter århundrer med migrasjoner mellom Europa og Sentral-Asia migrerte deres forfedre omkring 2000 f.Kr. til den pontiske steppen, hvor de dannet Sintashta-kulturene (oppfinnerne av stridsvognen).
Fordrivelsen av Kimmerierne
Omkring 800 f.Kr. bosatte Scytherne seg permanent nord for Svartehavet (dagens Ukraina og Sør-Russland). Dermed fortrente de de opprinnelige innbyggerne, Kimmerierne. Disse sistnevnte ble delt internt; mens det kongelige slekten ble utryddet, flyktet andre til Vest-Asia.
Samfunn og Sosial Struktur
Det scythiske samfunnet var strengt hierarkisk og basert på et patriarkalsk system av klanstrukturer og ed-bundet gjensidighet.
De kongelige Scytherne (Scoloti): Krigeraristokratiet og øverste klasse. De dominerte politikken og legionene.
Presteklassen (Auchatae): Ansvarlig for religiøse ritualer og den kosmiske orden.
Bøndene og Arbeiderne (Catiari & Traspies): Det nederste laget som sørget for matsupply og manuelt arbeid.
Kvinnenes posisjon
I utgangspunktet var kvinner underordnet, men gjennom påvirkning fra de beslektede Sarmatene endret dette seg. Fra Midt-scythisk periode kunne kvinner tjene som krigere. Arkeologer har funnet utallige graver av bevæpnede kvinner, noe som mulig dannet grunnlaget for de greske legendene om Amazonene.
Krigsføring og Bevæpning
Scytherne var skrekken til den antikke verden. Legionene deres bestod hovedsakelig av rytterbogeskyttere som brukte skjeinntrektstaktikk: de lot som de flyktet for å lokke fienden ut av formasjonen, for deretter plutselig å vende og slippe løs en regn av piler.
Bevæpning:
Den sammensatte buen: En kraftig, S-formet bue med stort rekkevidde.
Skjellpanser: Overtatt fra Vest-Asia; jern- eller bronzeskjell som ble sydd på lær. Også hester ble noen ganger utstyrt med disse.
Akinakes: Et kort, scythisk sverd eller dolkk.
Skjold: Laget av fletteverk, tre eller hud, ofte styrket med metallstrimler.
Religion og Døden
Den scythiske religionen var en form for indo-europeisk hedenskap. De tilbad guder som lignet sterkt på de oldnordiske og greske gudene. Shamanisme og bruk av cannabis i ritualistiske telt spilte en rolle i framkalling av trancer.
Koorganene (Kongegraver)
Når en konge døde, ble han begravet med uovertruffen luksus i en koergan (gravhaug).
Liket hans ble balsamert og kjørt rundt blant alle stammene.
I graven ble konkubiner, tjenere og hester ofret for å tjene ham i det hinsidige.
Et år etter begravelsen ble ofte 50 unge tjenere og 50 hester drept og stilt opp rundt gravhaugen som "evige ryttere".
Den Greko-scythiske Handelen
Fra 7. århundre f.Kr. etablerte grekerne kolonier ved Svartehavet, som Olbia og Pantikapaion. En blomstrende handel oppsto:
Eksport: Scytherne leverte korn, fisk, pels og slaver.
Import: Den scythiske eliten kjøpte gresk vin, olivolje og gullsmykker.
Denne interaksjonen førte til en vakker blandingsstil i kunsten, hvor greske gullsmeder arbeidet i den typiske scythiske "dyrestilen", med dynamiske avbildninger av jakende rovdyr, griffiner og hester.
Slutten på en Epoke
Omkring 513 f.Kr. overlevde Scytherne en enorm invasjon av den persiske kongen Darius I ved å anvende en takikk med forbrent jord. Imidlertid begynte riket å vakle på 4. århundre f.Kr.
339 f.Kr.: Den berømte kongen Ateas falt i kampen mot Filip II av Makedonia (faren til Alexander den Store).
Undergang: Til slutt ble Scytherne omkring 300-200 f.Kr. beseiret og assimilert av de opkommende Sarmatene.
Mot tidlig middelalder var den scythiske identiteten helt oppgått i de nye folkene på steppen, men deres legendariske status som de ultimate ryttere av Østen ble værende i historieskrivningen.
Interne lenker:
Foederati og Auxilia: Det ikke-romerske ryggraden i legionen
Carthago: Antikkens maritime stormakt
Den romerske legionær i antikken: funksjon, historie og karakteristika
