Peloponneserkrigen (431–404 f.Kr.) var den katastrofale klimaksen på tiår med spenninger mellom Grekerlands to stormakter: det demokratiske Athen og det oligarkiske Sparta. Det som begynte som en maktskamp om innflytelse, endte i en trettio år lang utmattelseskrig som skulle destabilisere den greske verden helt til kjernen.
Raske fakta
- Kamphanene: Det mektige athenske flåteimperium (Deliske forbund) versus det uovervinnelige spartanske landhær (Peloponnesiske forbund).
- Vendepunktet: Det katastrofale athenske felttoget til Sicilia (415 f.Kr.) der flåten ble nesten helt ødelagt.
- Persias rolle: Den persiske kongen Darius II finansierte den spartanske flåten, noe som til slutt vippet den militære balansen til fordel for Sparta.
- Slutten: Sjøslaget ved Aegospotami (405 f.Kr.) betydde den endelige undergangen for athensk makt.
En krig på to fronter
Krigen hadde et asymmetrisk forløp. Athen, trygt bak sine 'lange murer', stolte på sin maritime overlegenhet, mens Sparta forsøkte å sulte Athen ut på land. Pestepidien i 430 f.Kr. – der også statsmanden Perikles døde – ga imidlertid Athen et enormt slag som de aldri helt kom seg fra.
Den andre fasen av krigen var avgjørende. Det ambisiøse felttoget til Syracuse i Sicilia skulle være en demonstrasjon av athenski makt, men endte i en total militær nederlag. Etter det ble det et kapløp mot tiden: Athen forsøkte desperat å bygge opp en ny flåte, mens Sparta, med økonomisk støtte fra Persia, klarte å utvikle sin egen flåte til et dødelig nivå. Etter det ødeleggende nederlaget ved Aegospotami var det ingen vei tilbake for det sultende Athen.
FAQ
Hvorfor ble ikke Athen helt ødelagt etter nederlaget?
Den spartanske lederen Lysander valgte å spare Athen, av respekt for deres rolle i de persiske kriger. Imidlertid ble byen tvunget til å bli en oligarkisk vasallstat under Sparta.
Var dette slutten på gresk strid?
Slett ikke. Krigen hadde utmattet polisene og forgiftet de gjensidige forholdene, noe som banet vei for fremtidige innfallere, inkludert senere det makedonske riket.
Hva var påvirkningen på "friheten" til grekerne?
Krigen ødela illusjonen om at Hellas var en enhet. Det var et brorskap som permanent skadde det sosiale og politiske vevet i bystatene.
Sammendrag
Peloponneserkrigen var mer enn en konflikt; det var en eksistensiell krise for den greske sivilisasjonen. På grunn av det uforsonlige oppgjøret mellom Athen og Sparta kollapset en era av relativ stabilitet. Det som ble igjen var et forandret Hellas, der idealene om demokrati og autonomi viste seg å være mer skjøre enn noensinne.
Interne lenker
- Spartansk hoplitt Peloponneserkrig
- Athenski hoplitt Peloponneserkrig
- Det athenske imperium – Fra defensivt forbund til hegemoni
Kilder
- Primær kilde: Thucydides. Historia om Peloponneserkrigen.
- Kagan, D. (2003). The Peloponnesian War. Viking Penguin.
- Lazenby, J. F. (2004). The Peloponnesian War: A Military Study. Routledge.
