Bildet av vikingen som en villmann, ustrakt barbar er hardnakket, men historisk unøyaktig. Arkeologiske funn og samtidskilder tegner et bilde av menn som – innenfor mulighetene i sin tid – brukte mye oppmerksomhet på sitt utseende. Klær var ikke bare et middel til å holde seg varm i vikingtiden; det var et kraftig symbol på status, identitet og religiøs fromhet.
Hurtige Fakta: Vikinggarderober
- Hygiene som norm: Vikingmenn bar ofte kamber, pinsetter og øresmå med seg. Hygiene var essensielt for både sosial status og rituell fromhet.
- Lagdeling: Standardkostymet bestod av en lin underskjorte (skyrta), en ullen tunika (kyrtill) og bukser (brækr).
- Beinbind (winingas): Essensielt kledningsstykke, ofte laget i fiskebein- eller tvillbinding, for beskyttelse og ekstra varme.
- Eidringer: Armbånd var mer enn dekorasjon; de fungerte som symboler for avtaler og gjensidighet (eidringer).
- Østlige påvirkninger: Kaftanen, tatt over fra steppekulturer, var statussymbolet for eliten i områder som Birka.
Grunnleggende: Tunika og Bukser
Klærne til vikingmannen var funksjonelle, men hadde stor variasjon i snitt og finish.
- Underskjorten (Skyrta): Under overklærne bar menn vanligvis en tett sitjende lin skjorte. Det berømte eksempelet fra Viborg (ca. 1018) viser at dette kledningsstykket ofte bestod av mange deler og vitner om høy håndverkskvalitet, med detaljer som avsmalnende ermer og dekorative flapper ved halsen.
- Den ulne tunika (Kyrtill): Over lin skjorten bar man en ullen tunika. Denne varierte fra enkel til mer kompleks med gere (trekantede innsettsstykker) for mer bevegelsesfrihet. Lengden varierte fra hoftelengde til over kneet.
- Bukser (Brækr): Det var ulike modeller: de vide, plisserte hábrækr og de enklere ankelbuker ökulbrækr. For tungt arbeid ble ofte enkle lin underbukser brukt.
Beinbind og Kaftaner
Beinbind (winingas) ble viklet rundt beinet fra ankelen til under kneet. Dette ga beskyttelse mot krattskoger og kulde.
Kaftan
I de høyere kretsene så vi også kaftanen, en overjakke med østlige påvirkninger. Rikere menn viste sin status gjennom kaftaner av silke, pyntet med broderi eller pels, og lukket med en rekke bronse eller sølv knapper.
Ofte Stilte Spørsmål (OSS)
Var vikinger virkelig så reine som påstått?
Ja, middelalderkildre og mengden funne kamber og pleiesett i mennegraver indikerer at vikinger vasket seg regelmessig og la stor vekt på et velstelt utseende.
Hva er forskjellen mellom en 'feldr' og en 'skikkja'?
En feldr er en robust, rektangulær ull kappe for daglig bruk og reiser, mens en skikkja er en luksuriøs kappe, ofte av finere materialer som silke, beregnet for adelige personer eller offisielle anledninger.
Hvorfor bar de beinbind?
Beinbind ga beskyttelse mot kulde og krattskoger i den skandinaviske naturen. Dessuten holdt de buksene stramme rundt beinet, noe som var veldig praktisk under hestekjøring.
Var det mange regionale forskjeller?
Helt sikkert. I Norge og Island dominerte ull på grunn av klimaet, mens i Sverige og østlige handelsområder ble oftere lin og importert luksusmateriale som silke brukt.
Var et armbånd virkelig en eidring?
Ja, denne skikken stammer fra den indo-europeiske tradisjonen. Utvekslingen av ringer bekreftet avtaler og eidgenoster, sammenlignet med hvordan vi bytter ringer i dag.
Interne lenker
- Vikingkvinnen: En Analyse av den Historiske Drakten (8. – 10. århundre)
- Karlen: Ryggraden i Vikingverdenen
- Den Fargrike Vikingtiden: Hvordan Naturlige Pigmenter Gjennomhullet Myten om den Grå Norden
Kilder
- Ewing, T. (2006). Viking Clothing. Tempus.
- Hägg, I. (1984). Die Textilfunde aus Birka. Uppsala.
- Primary source: The Poetic Edda: **Rígsþula (Seksjoner om herreklær).
