Munitierustning (også kalt rustning av munisjonskvalitet) var rustninger fra 1400- og 1600-tallet som ble produsert i store mengder og lagret i våpenarkiver. Det var ment å utstyre både vanlige fotfolk og tungt bevæpnede ryttere (cuirassiers) med rustning.
Rustning i Sen Middelalder
I Sen Middelalder var en komplett rustning av metallplater veldig dyr. Den ble vanligvis spesielt lagd etter mål for personen som skulle bære den. Derfor hadde bare rike mennesker, som riddere og adelsfolk, råd til det.
Oppkommen av store hærer og masseprouksjon
I Tidlig Moderne Tid oppstod de første faste, profesjonelle hærene som var i tjeneste på heltid. Disse soldatene trengte alle våpen og beskyttelse som kunne produseres i store mengder og til en rimelig pris. Fra andre halvdel av 1400-tallet begynte europeiske hærer derfor å produsere rustning som kunne lages i store mengder, var billig, besto av standarddeler og var lett utskiftbar. Denne formen for beskyttelse ble kalt munitierustning.
Under den engelske borgerkrigen (1642 - 1651)
kunne en tung rytterkurass veie 32 til 45 kilo. En slik rustning var ikke bare veldig dyr, men også enormt tung, noe som gjorde bruken av den stadig mindre praktisk. Derfor gikk komplett plattrustning raskt ut av moten under denne krigen og ble brukt mindre og mindre.
Hvordan munitierustning ble laget
Munitierustning hadde en fast design, slik at løse biter lett kunne byttes ut eller kombineres. Det ble vanligvis laget av jern, noen ganger blandet med en liten mengde fosfor. Dette gjorde metallet litt hardere.
Tilstedeværelsen av fosfor kom sannsynligvis fordi man brukte jernmalm som allerede inneholdt mye fosfor, eller fordi man brukte steinkull under smiing.
Almain-naglrustningen
En Almain-naglrustning var en slags fleksibel rustning som ble utviklet rundt 1500 i Tyskland. Hensikten var å lage rustning som var lett og rask å produsere, holdt seg rimelig, men ga fortsatt tilstrekkelig beskyttelse.
Den bestod av en brystplate, en ryggplate og bevegelige lårsdeler (tassets) som var bygget opp av overlappende små plater.
Almain-naglrustninger var vanligvis ikke av beste kvalitet, men de var veldig billige sammenlignet med andre rustninger.
I 1542 bestemte den engelske kongen Henrik VIII at en Almain-naglrustning bare måtte koste 7 shilling og 6 pence — omtrent en sjettedel av prisen på en dyrere halvrstning. Fordi denne typen rustning var billig og kunne produseres i masse, ble den ofte kjøpt i store mengder for å utstyre hele hærer eller personlige livvakter til adelsfolk.
Opprinnelsen til navnet
Ordet nagl refererer til de overlappende metallplatene som kunne gli på plass ved hjelp av nagler. Ordet Almain betyr "tysk" i gammelt eller poetisk engelsk.
Begrepet ble tatt i bruk rundt 1530 og forble vanlig til omtrent 1600. Fordi ordet almain-nagl ble så kjent, fikk ordet nagl selv noen ganger også betydningen rustning, selv om dette sjelden ble brukt.
Hvordan man bruker det
Munitierustninger ble brukt både av infanterister og kavaleirster. Begge typer ligner på hverandre, men avviker i de fleste tilfeller. Munitierustninger ble brukt langt oftere av kavaleirister.
Hvordan bruker jeg en munitierustning
Under rustningen brukte man ikke en gambeson eller arming doublet, men en lærjakke (jerkin). Under det kan man bruke en doublet og under det igjen en skjorte med brede ermer. Som bukser brukte man vide puffbukser, trunkhose.
Sko og belter
Disse rustningene var utelukkende halvrustninger, underbena ble beskyttet av støvler av stivt lær. Rundt skuldrene ble noen ganger et bandolær brukt, som rappieren, sidekleiv eller Katzbalger ble festet til. Dette kunne også festes rundt midjen.
Type hjelmer
Som hjelm brukte man vanligvis burgoneten og for infanterister morion eller cabasette. Men rundt denne tiden ble det også ofte brukt burgoneter og noen ganger senere type armets og lukkede hjelmer.
Selvfølgelig ville man også se stilig ut, så noen brukte en stofflue, men under hadde de en hemmelighet, dette stålskallkappen gav skjult beskyttelse til brukeren.
Våpen kavaleeri
Europeiske kriger ble rundt denne tiden hovedsakelig kjempet ved kombinasjonen av musketerer og piklinjer, kavaleri hadde en mindre fremtredende, men vel så vesentlig rolle i sen 1500-tallet - tidlig 1600-tallets krigsføring.
Rundt denne tiden var kavaleirster bevæpnet med lange rappier, som i motsetning til sivilrappierer var bredere og hadde ofte skarpe kanter. Det er mulig at selv sidekleiver ble brukt, selv om disse var foreldet. I tillegg ble tidlige backswords brukt.
Kavaleirster var bevæpnet med hjullaslot eller senere snaphaanslot pistoler. Frem til 1580 ble lansen fortsatt brukt i stor grad, men bruken av denne avtok kraftig etter denne perioden. De viktigste våpnene for kavaleri rundt denne tiden var pistoler, som de kunne bruke til å skyte på piklinjer og kanonnikerer, og deretter raskt kunne trekke seg tilbake utenfor fjendes skyteavstand.
Våpen infanteri
De viktigste våpnene for infanteriet rundt denne tiden var piken og ildvåpenet, som sekundærvåpen kunne de være utstyrt med rappier eller til og med backswords. I tillegg ble hellebarben fortsatt brukt og partisanen ble også brukt.
Interne lenker
- Kurassen: middelalderlig bryst- og ryggrstning
- Gorget: metallkrage for hals og øvre bryst
- Gauntlets: middelalderlske hansker for hand og håndledd
- Tassets: øvre lårsbeskyttelse i platrstning
Kilder:
- Museumreferanse: Landeszeughaus i Graz (Østerrike). Dette er verdens største intakte munisjonsvåpenarkiv, med tusenvis av identiske, masseproducerte kurasseroller for fotfolk.
