I dette bidraget møter vi Ysebrand Landfried, en fattig ridder og korsfarer fra 1200-tallet. Noah Hackl skapte figuren til historisk levende rollespill, blant annet inspirert av Morganbibelen og fortellinger om korstogene. Livshistorien fører ham fra en ungdom full av ridderlige idealer til den harde virkeligheten under albigenserkorstoget. Noah beskriver også klærne, våpnene og utstyret som gir Ysebrand liv.
Noahs fortelling:
Den falne korsfareren Ysebrand
Figuren min er den fattige ridderen og korsfareren Ysebrand Landfried fra 1200-tallet. Jeg skapte ham for en dag å kunne delta i historisk levende rollespill. Jeg ble særlig inspirert etter å ha sett Morganbibelen, også kjent som Korsfarerbibelen og Maciejowskibibelen. Siden barndommen har korstogene fascinert meg, både gjennom Korstog i jeans og Ridley Scotts Kingdom of Heaven. Kanskje ikke de mest historisk korrekte kildene, men historiene satte fantasien i sving. Senere lærte jeg om mange ulike korstog som ikke bare gikk mot Det hellige land, men også fant sted andre steder i Europa, som i øst ved de baltiske landene. Der kjempet ridderne i Den tyske orden mot Europas siste «hedninger». Og naturligvis i Sør-Frankrike, der katarene ble utryddet etter ordre fra den omstridte pave Innocens III. Det er en dyster tid og derfor en fascinerende bakgrunn for en figur.
Mine inspirasjonskilder
Ysebrand vokste opp vest i Det hellige romerske riket på slutten av 1100-tallet med mange fortellinger om vellykkede og mindre vellykkede korstog til Det hellige land. Hodet ble fylt av bilder av mystiske steder i øst der han kunne bli en helt. Jeg ser for meg at han allerede forestilte seg å klatre over Jerusalems murer som ridderne på det første korstoget. Som yngste sønn i den store familien til en rik adelsmann var han naturlig nok tiltenkt prestegjerningen. Men den skarpsindige moren hadde lenge sett at den klønete og eventyrlystne Ysebrand ikke var skapt for det. Takket være henne fikk han bli pasje ved hoffet til en av vasallene under Odo III, hertug av Burgund. Han viste seg fra sin beste side og ble væpner for ridderen Robert Lamarck. Akkurat i tide, for det første albigenserkorstoget skulle til å begynne.
Den pavelige legaten Arnaud Aumury ledet korstoget, og Odo III dro ut med følget sitt for endelig å omvende eller drepe de frafalne katarene. Ysebrand ønsket bare å bevise sitt verd på et korstog, og selv om dette ikke gikk til Jerusalem, var det ifølge paven like viktig. Men det ble ikke det ærefulle og spennende eventyret han hadde håpet på. Da korsfarerhæren beleiret Béziers og innbyggerne nektet å utlevere katarene, ble hver mann, kvinne og hvert barn i byen slaktet ned. Det sies at da en soldat spurte den pavelige utsendingen Amaury hvordan de skulle skille katolikker fra katarer, svarte han: «Drep dem alle. Gud vil kjenne sine egne.» Dette sanne helvetet på jord knuser Ysebrands forestillinger om ridderlighet når han må følge Lamarck inn i et rent blodbad. Etter å ha tjent Lamarck i årevis frem til hans død ved beleiringen av Toulouse ble Ysebrand slått til ridder, men tittelen betydde ikke lenger noe for ham. Forvirret over ridderstanden og ruinert av utsvevelser og drikking vandrer han rundt i Europa på jakt etter et mål.
Ridder Ysebrand med sverdet sitt (Hartmut fra Mytholon) og en Templars Enclosed Helmet. Han har på seg en gambeson, hoser og braies med en ringbrynjehette under hjelmen. Beltet er ikke helt historisk korrekt, men godt nok til jeg kjøper middelalderbeltet i skinn fra Celtic Webmerchant.
Hvordan vil det gå med den nyslåtte, men desillusjonerte ridderen Ysebrand? Blir han en kald leiesoldat i krigene som kommer, eller en hederlig ridder som beskytter uskyldige? Legger han ned våpnene og velger et ærlig liv som arbeider, eller blir han røver og gjør veiene i Frankrike utrygge? Hvem vet…
Reactie plaatsen