Axel Verreyken deler historien om Svarten Bjørn fra Løven. I denne selvskrevne fortellingen tar han leseren med seg til hertugedømmet Brabant på slutten av det trettende århundre.
Historien følger oppgangen til Salle, en vanlig borger som vinner anerkjennelse under et våpenskue i Tienen. Etter at han vender tilbake til Løven, vokser hans rykte videre og kallenavnet Svarten Bjørn fra Løven oppstår.
Teksten er skrevet i historiserende Middelnederlands og lar karakteren snakke innenfor sin egen tid og verden. Under originalteksten vil du finne en oversettelse.
I året MCCLXXXVI ble det holdt et turnering eller våpenskue i Tienen, i tiden for festdagen til St. Germanus, helgenpatronen for byen, som del av årsmessen, hvor mange kjøpmenn og folk samlet seg.
Der kunne også borgerne prøve sine kunnskaper, både til fots og med våpen. Jeg var selv der og så hvordan Salle kjempet i fotturneringen.
Han var ikke av ridderlig slekt, men han oppførte seg djerpt og med stor utholdenhet. Og etter kampen fikk han en god hjelm, som tegn på ære.
Og da han kom tilbake til Løven, ble han også æret av byen.
Blant borgermesterne var det Aert Nobel og Goordt de Vos, menn av god navn, og ham ble gitt lov til å bære byens farger i våpen og klær.
Man pleide å kalle ham Salle den Svarten, fordi han oftest gikk i mørke klær, og også på grunn av hans grove ansikt og stillegangen. Likevel var han ikke grusom, men rettferdig i sine handlinger, etter det som blir sagt.
Det blir fortalt at han en gang, ved Fiskemarkedet, beskyttet en fattig kjøpmann mot fire fremmede folk som ville rane ham.
Uten sverd eller kniv, bare med bare hender, stod han imot dem og drev dem bort. Om alt dette skjedde akkurat slik det blir fortalt, vet jeg ikke helt sikkert, men hans navn blir kjent i byen på grunn av dette.
Og siden den tiden kaller man ham Svarten Bjørn fra Løven.
Oversettelse:
I året 1286 ble det holdt et turnering eller våpenskue i Tienen, i tiden for festdagen til St. Germanus, helgenpatronen for byen. Dette var del av årsmessen, hvor mange kjøpmenn og besøkende samlet seg.
Der kunne også borgerne vise sine ferdigheter, både til fots og med våpen. Jeg var selv til stede og så hvordan Salle deltok i fotturneringen.
Han var ikke av adelig herkomst, men han kjempet djerpt og med stor utholdenhet. Etter kampen fikk han en god hjelm som tegn på ære.
Da han returnerte til Løven, ble han også æret av byen. Med godkjennelse fra borgermesterne, inkludert Aert Nobel og Goordt de Vos, begge menn av stilling, fikk han tillatelse til å bære byens farger på sine våpen og klær.
Man pleide å kalle ham Salle den Svarten, fordi han oftest gikk i mørke klær og på grunn av hans grove utseende og stille natur. Likevel var han ikke en grusom mann, men rettferdig i sine handlinger, i hvert fall ifølge historiene.
Det blir fortalt at han en gang, ved Fiskemarkedet, beskyttet en fattig kjøpmann mot fire fremmede som ville rane ham.
Uten sverd eller kniv, bare med bare hender, klarte han å motstå dem og drive dem bort. Om det hele skjedde nøyaktig slik, vet jeg ikke helt sikkert, men hans navn ble kjent i byen på grunn av dette.
Siden den tiden har man kalt ham Svarten Bjørn fra Løven.
Reactie plaatsen