Raske Fakta om Sidesværdet
Navn: Spada da Lato (Italia) eller Espada Ropera (Spania).
Kjennetegn: Et einhånds sverd med de første formene av kompleks handbeskyttelse (ringer og beugel).
Vekt: Varierer sterkt, middels mellom 0,75 kg og 1,7 kg.
Funksjon: Et hybrid våpen, særdeles egnet for både hogging (kutt) og stikk.
Periode: Dominerende i det 15. og 16. århundre.
Introduksjon
Sidesværdet, kjent i Italia som Spada da Lato, markerer et avgjørende vendepunkt i europeisk sverdhistorie. Det danner broen mellom det robuste, middelalderlige riddersværdet og det elegante, slanke rapirfra det 17. århundre. Mens riddere under den tidlige renessansen lagret sine tunge rustninger oftere, oppstod behovet for et sverd som ikke bare kunne brukes på slagmarken, men også kunne bæres ved siden av i dagliglivet for selvforsvar.
Utviklingen av handbeskyttelse
Det mest slående forskjellen fra eldre sverd er heftet. Fordi borgere og soldater utenfor slagmarken ikke gikk med stålhandsker (rustningshandsker), var hånden veldig sårbar.
Våpensmedene la derfor til følgende elementer:
Fingerringer: For å kunne kroke pekefingeren over parérstangen for bedre kontroll, uten at den ble hogd av.
Knevebeugel: En metallbue som beskyttet knokklene.
Ricasso: En uherdет del av bladet rett over heftet, ofte beskyttet av ekstra ringer, for å gi grep til fingrene.
Den spanske og italienske skolen
Sidesværdet blomstret opp ved Middelhavet. I Spania ble det kalt Espada Ropera (bokstavelig talt "kappesværd"), fordi det var en del av daglig kleding (ropa).
Italia var imidlertid sentrum for fektkunsten. Bologna-skolen, med mestere som Achille Marozzo og Antonio Manciolino, skrev omfattende håndbok om dette våpenet. Deres teknikker var dynamiske og brukte både snittkantet og spissen av sverdet.
Bruk med "Main Gauche"
I en duel ble sidesværdet sjelden brukt alene. Fekter holdt ofte et annet objekt i venstre hånd (Main Gauche) for forsvar eller avledning:
Parérdolken: For å fange opp angrepene fra motstanderen.
Beukelaren (Buckler): Et lite rundt skjold (brocchiero).
Kappen: Som ble viklet rundt armen for å dempe slag eller kastet over fiendens sverd.
Militær vs. sivil sammenheng
I motsetning til senere rapir, som var nesten utelukkende ment for stikking i borgerlige dueller, forble sidesværdet et fryktet militært våpen. Takket være det kraftige, brede bladet kunne en soldat fortsatt dele ut kraftige hogg, noe som var essensielt i kaoset på slagmarken. Christopher Columbus bar angivelig et sidesværd under sin landing i den nye verden i 1492.
Vanlige spørsmål (FAQ)
Er et sidesværd det samme som en rapir?
Ikke helt. Et sidesværd har et bredere blad og er bedre egnet til å kutte med. Rapiren er lengre, tynnere og nesten helt fokusert på stikket. Du kan tenke på sidesværdet som "faren" til rapiren.
Hvorfor har noen blader bølger (Flamberge)?
Disse "flammeformede" bladene var hovedsakelig en motetrend i det 16. århundre (Mannerisme). Selv om man desteden trodde at bølgene forårsaket ekstra vibrasjoner ved parering, tjente de ved sidesværd ofte bare til å imponere under parader.
Kan jeg trene med et sidesværd?
Ja, innen HEMA (Historical European Martial Arts) er sidesværdet et populært våpen. Det er mye trening med teknikkene fra Bologna-mestrene.
Sammendrag
Sidesværdet er den allsidige etterfølgeren av det middelalderlige sverdet.
Det introduserte kompleks handbeskyttelse for bruk uten handsker.
Det var favorittværet til Bologna fektskolen.
På grunn av det kraftige bladet forble det, i motsetning til rapiren, meget effektivt på slagmarken.
Interne lenker
Leter du etter et autentisk sidesværd eller en beukelar for samlingen eller treningen din?
Rapiren: Mote, Mestring og Metall
Riddersværdet: Den Rustete Hånd til Adelen (beukelar
Cinquedaen: Det "Fem-Finger" Kortsværd fra Renessansen
Mannlig Mote: Renessansens Blomstringstid (1500-1570)
