Raske Fakta om Cinquedea
Navn: Utledet fra cinque dita (italiensk for "fem fingre").
Type: Bredt kortssverd eller stor dolk.
Periode: Seint 1400-tall og tidlig 1500-tall (Høy-Renessanse).
Opprinnelse: Nord-Italia (hovedsakelig Ferrara og Venezia).
Kjennetegn: Ekstremt bredt, trekantformet blad som smalner raskt.
Introduksjon
Cinquedea (også kalt Cinqueda eller oksetungedolk) er et av de mest gjenkjennelige våpnene fra den italienske Renessansen. Det er en fascinerende hybrid: for stor til en vanlig dolk, men for kort til et ordentlig sverd. Med sin unike, nesten arkitektoniske form var Cinquedea det ultimate statusssymbolet for den motebevisste adelsmanen i byer som Firenze og Venezia.
Design og Konstruksjon
Navnet "Cinquedea" avslører direkte det viktigste kjennetegnet ved våpenet. Ved håndkurven er bladet nøyaktig fem fingrer bredt.
Bladet: Med en lengde mellom 45 og 55 cm er bladet relativt kort, men på grunn av den enorme bredden ved grunnlaget får våpenet en karakteristisk trekantet form. Dette designet er antagelig inspirert av det gamle romerske parazonium.
Blodrender (Fullers): For å gjøre det massive bladet håndterlig, ble det ofte slipt flere dype furor i stål. Dette reduserte vekten uten å svekke strukturell styrke.
Hug- og Stikkraft: I motsetning til de fleste slanke dolker fra den tiden, kunne Cinquedea takket være den brede massen også dele ut ødeleggende hugg.
Et Meisterstykke av Dekorasjon
Cinquedea var sjelden en enkel bruksgjenstand. Fordi våpenet ble båret horisontalt på ryggen eller siden (ofte på rumpa slik at det kunne trekkes sideveis), var heften konstant synlig for tilskuere.
Ageminatura & Damascenerering: Bladene ble ofte rikt dekorert med gull- eller sølvinlegg. Det ble etset mytologiske scener eller familievåpen inn i stål.
Luksusmateriell: Gripene var laget av kostbart elfenbein, eksotisk tre eller forgylt metall, ofte inlagt med edelstener eller kopperplater.
Cesare Borgias Cinquedea
Det mest legendariske eksemplaret som er bevart, tilhørte Cesare Borgia, den beryktede italienske kardinalen og condottiero. Dette sverdet ble dekorert av den berømte gullsmeden Ercole dei Fedeli. Raffineringen av dette våpenet understreker den seremonielle funksjonen til Cinquedea: det var en forlengelse av makten og prakt til den herskendes klasse.
Historisk Kontekst og Museer
Rundt 1520 gikk Cinquedea langsomt ut av moten, erstattet av den slankere rapieren. Likevel er våpenet i dag utmerket representert i store museumsamlinger rundt om i verden, inkludert:
Museo Stibbert (Firenze)
Armeria Reale (Turin)
Museo Correr (Venezia)
Ofte Stilte Spørsmål (FAQ)
Ble Cinquedea virkelig brukt i kamper?
Selv om det var et effektivt våpen for selvforsvar, var det hovedsakelig et sivilt prydgjenstand. Det fungerte som et avskrekkingsmiddel og et tegn på rikdom. For virkelig krigsføring foretrakk soldater lengre sverd eller staver.
Hvorfor ble det båret horisontalt på ryggen?
Dette var delvis mote og delvis praktisk for et kort, bredt våpen. Ved å bære det horisontalt på ryggen, var det ikke i veien når man satt eller gikk i de smale gatene i italienske byer, og det kunne likevel trekkes rasingrende fort.
Er en Cinquedea det samme som en Anelace?
Begrepene blir noen ganger brukt om hverandre, men "Anelace" er en mer generell middelaldersk term for et kortssverd som bæres på beltet. Cinquedea er den spesifikke, bredbladet varianten fra den italienske Renessansen.
Sammendrag
Cinquedea er gjenkjennelig på sin bredde på fem fingrer ved heften.
Våpenet kombinerer den brutale styrken til et kortssverd med elegansen fra Renessansen.
Det var et avgjørende statusssymbol for den italienske adelen.
Den trekantede formen og rike dekorasjoner gjør det til et unikt samlegodt.
Er du fascinert av prakt ved de italienske hoffene, eller vil du lære mer om Borgias sverd?
Interne lenker
Sideverdet (Spada da Lato): Broen til Rappieren
Den romerske Pugio: Mer enn en Dekorativ Dolk
Herremoote: Renessansens Storhetstid (1500-1570)
Colichemarden: Det Ultimate Duellsverd fra 1700-tallet
