Raske Fakta om Bøkleren
Blomstringstid: Sein Middelalder til tidlig Renessanse (13. – 16. århundre).
Definisjon: En knyttnæves skjold med et sentralt håndtak og en maksimal diameter på cirka 45 cm.
Viktigste kilde: Manuskriptet Ms. I.33 (den eldste europeiske kampbok).
Materiale: Stål, tre med metallkanter, eller lagdelt lær.
Symbolikk: Begrepet "swashbuckler" er avledet fra å slå med sverdet mot bøkleren.
Introduksjon + Definisjon
En bøkler (eller buckler) er en liten, utrolig smidig rundskjold som holdes i knyttneven. I motsetning til større skjold som festet til underarmen, er bøkleren en aktiv forlengelse av hånden. Våpenet er sannsynligvis en videreutvikling av den romerske parma. Mens den store clipeus utviklet seg til de kjente vikinger-rundskjoldene, forble bøkleren liten og kompakt, ideell for selvforsvar, dueller og kamper i trange rom.
En bøkler defineres av to hovedkriterier:
Det sentrale håndtaket: Knyttneven sitter direkte bak den sentrale skjoldknappen (skjoldbule), som gjør rotasjon og raske manøvrer mulig.
Maksimal diameter: En effektiv bøkler er aldri større enn 45 cm. Den ideelle størrelsen for historisk sverd-og-bøkler-kamp ligger mellom 35 og 40 cm.
Historisk kontekst og utvikling
Bøkleren var utrolig populær i sein middelalder. Det var ikke bare et militært instrument for tungt bevæpnede riddere, men også et daglig selvforsvarsmiddel for borgere og reisende. Skjoldet var så håndterlig at det ble tatt med til badet; en berømt anekdote beskriver de norske Birkebeins som grep bøklerene sine under et overraskelsesangrep i et badhus.
Fra 1300 ble bøkleren standardpartneren til det énhånds-sverdet. Denne kombinasjonen står sentralt i det berømte Tower-manuskriptet (Ms. I.33), der avanserte teknikker vises for å beskytte sværdhånden og å desarme eller slå motstanderen med kanten av skjoldet.
Karakteristika og bruk
Det unike med bøkleren ligger i det aktive forsvaret. I stedet for å skjule seg passivt bak skjoldet, bruker kampsportutøveren bøkleren til å:
Beskytte hånden: Bøkleren holdes ofte direkte foran sværdhånden.
Avvise angrep: Ved å skyve bøkleren fremover (intercepsjon), reduseres angrepsvinkelen til motstanderen.
Som slagvåpen: Metallkanten eller den sentrale skjoldknappen kan brukes til et kraftig støt eller slag.
I litteraturen gikk bøkleren ikke ubemerket hen. Forfattere som Shakespeare, Chaucer og forfatterne av Robin Hood-historiene nevner våpenet. Begrepet "swashbuckler" oppsto fordi støyende eventyrere slo sitt sverd mot bøkleren sin ("swashing") for å imponere.
Typologien av Herbert Schmidt
For å kategorisere det enorme mangfoldet av former, utviklet Herbert Schmidt et system basert på basisformen og tverrsnittet.
Basisformer (romerske siffer)
Type I: Rund (den mest klassiske formen).
Type II: Rektangulær eller trapesformet (populær i 15. århundre Italia).
Type III: Oval eller dråpeformet.
Tverrsnitt (små bokstaver)
Type a: Flat.
Type b: Kuleformet (konveks).
Type c: Hul (konkav – ofte sett hos walisiske bøklere).
Type d: Bølget (typisk for seremonielle eller italienske stiler).
Den vanligste kombinasjonen som vi finner i museer og hos reenactors er Type Ib (rund og kuleformet).
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hva er forskjellen mellom en bøkler og en Targe?
Selv om de kan se like ut når det gjelder størrelse, festet en Targe (som den skotske varianten) til underarmen med stropper. En bøkler holdes utelukkende med knyttneven til et håndtak i midten, noe som krever en helt annen kampstil.
Ble bøkleren laget bare av metall?
Nei. Selv om stål-bøklere er best bevart, ble det også laget eksemplarer av tre (forsterket med metall) eller til og med tykt lagdelt lær. Valget hang ofte avhengig av eierens rikdom.
Hvorfor stoppet bruken av bøkleren?
Med fremkomsten av bedre skytevåpen og utviklingen av sverdfektning til rappieren (der venstrehånden ofte brukte en dolk eller en hanske), falt bøkleren i glemmeboken i løpet av 1600-tallet, bortsett fra i noen kulturer i Asia og Amerika.
Oppsummering
Bøkleren er et aktivt forsvarsvåpen som holdes i knyttneven.
Manuskriptet Ms. I.33 er den viktigste kilden for historisk kampkunnskap.
En ekte bøkler er aldri større enn 45 cm.
Typologien av Schmidt hjelper til med å kategorisere de mange regionale formene.
Våpenet symboliserer "swashbuckler"-personligheten i vestlig kultur.
Vil du lære mer om våpnene som ble kombinert med bøkleren, som det middelaldrige énhands-sverdet?
Énhands-sverdet: den perfekte partneren til bøkleren
Manuskript I.33: verdens eldste kampbok
Harnaskamp: rollen til små skjold
Den skotske Targe: skjold fra Høylandet
