Viking Valkyrie brosje Tissø, bronse

Product omschrijving

Kvinner med våpen blir i vikingtidskunst tradisjonelt tolket som valkyrier. Reiteren på denne brosjen er bevæpnet med et sverd og lanse og representerer muligens en kriger som, fallen i kamp, rider til Valhall og blir hilst av en valkyrie med et skjold. Ifølge germansk tro eskorterer valkyrier helter som har dødd på slagmarken, de såkalte Einherjer, til Valhall, hvor de diner sammen ved Odins bord.

Modellen for denne Valkyrie-brosjen er en vikingtidsbrosje av forgylt sølv med nielloinlegg, funnet i Storgården ved Tissø på Sjælland, Danmark, og nå utstilt i Nasjonalmuseet i København. Valkyrie-brosjen dateres til 9. til 10. århundre. Flere identiske Valkyrie-brosjer fra vikingtiden er funnet, blant annet i Polen og Haithabu. På baksiden av brosjen er det en øye som brosjen kan festes med til et kjede eller lærband. I tillegg har brosjen en solid nål som også er egnet for tykkere stoffer. Brosjen måler 4,5 x 3,5 cm og er tilgjengelig i høykvalitets bronse og ekte forsilvet.

Tissø var et viktig religiøst senter i vikingtiden. Innsjøen ligger på Vestsjælland i Danmark og har fått navn etter guden Tyr, en av Æsir. Arkeologiske funn viser at området var et sted for offerpraksis allerede før vår tidsregning. De fleste funnene stammer imidlertid fra senmesselderen og vikingtiden.

Også på landet rundt bosetningen til en lokal maktbærer fant religiøse ritualer sted. Rundt en stor hall sto flere gjerdede bygninger som muligens hadde en kultisk funksjon. I og omkring denne bosetningen ble det funnet bemerkelsesverdig mange amulett, deriblant Torshammer og små sølvanheng og fibulae i form av kvinnelige figurer som ofte tolkes som valkyrier.

På en haug nær bosetningen ble dyrebein, smykker, sølvgjenstander og mynter funnet. Disse funnene kan stamme fra en åpen offersted. Det religiøse landskapet omkring Tissø omfattet således både innsjøen som naturlig offersted og spesielt anlagte kultiske bygninger.

I vikingmytologien regnes valkyrien som en kvinnelig ånd i følget til Odin, gudenes far, som har et skjebnebestemt bånd til Nornene, Fylgia og Diesen. Vikingene trodde at nordlyset var et tegn på tilstedeværelsen av valkyrier og så det som et varsel om en stor kamp. Når valkyrier valgte Einherjer blant de falne krigerne, reflekterte månelyset i rustningene deres, noe som fikk nordlyset til å glitre.

Stoffet under reiteren består av ni felt. Disse representerer det hellige tallet ni, de ni verdener og fullstendighet og kosmisk orden.

I alle indoeuropeiske kulturer har hesten hatt en viktig rolle. For mer enn 5 000 år siden på den pontisk-kaspiske steppen kultiverte våre forfedre, de indoeuropeiske steppeherdene, hesten. Senere oppsto deres reitur fra dette, hesten ble viktig som transportmiddel, i krigsføring og som hjelp på gården. Ingen undring at hesten tidlig ble innlemmet i den åndelige verden til våre forfedre. De trodde at solen ble trukket av en hest over himmelen og assosierte derfor dyret med fruktbarhet, både av mennesker og land. Hesten stod også for kongedømme og forbindelsen mellom den styrende aristokratiet og territoriet de regjerte over.