Sutton Hoo hjelm, 1,3 mm

Product omschrijving

Den opprinnelige hjelmen ble funnet i 1939 ved den engelske byen Woodbridge under arkeologisk utgravning av det saksiske båtgravfeltet ved Sutton Hoo. I dag er den en del av samlingen ved British Museum i London. Hjelmen har likheter med hjelmene fra det 7. århundre som ble funnet i Vendel (Sverige). Denne hjelmen er utstyrt med sent-romerske nakke- og kinnsmasker, og gravuringene på hjelmen og i graven der den ble funnet, indikerer at den må ha tilhørt en saksisk konge eller høvding.

Denne hjelmen er laget i tysk dyrestil type II/B

Denne hjelmen er en naturalistisk kopi av originalen. Den er, som originalen, innlagt med dekorerte jern-plater som er påført saksiske knutemotiver, krigere, ryttere og muligens et religiøst ritual. Platene er festet sammen med messingbånd. Som Vendel-hjelmen har Sutton Hoo-hjelmen en kam i midten, som slutter i et hestmotiv som er ferdigstilt med rød emalj.

Denne hjelmen er utstyrt med et lær innlegg for ekstra komfort og er laget av 1,3 mm stål. Hjelmen er kampklar og passer hodoomkrets opp til maksimalt 61 cm. Den veier omtrent 2,85 kg.

Denne hjelmen er en museumsreplikk.

Vikingguden Odin og germansk gud Wodan var guden for aristokratiet og krigerklassen. Odin/Wodan assosieres med allvitende, han er mester for Runer og poesi og behersker seidr (magi). Guden er kjent som guden for krig og død, men hans dypere betydning ligger i vernet av den kosmiske orden. Ifølge mytologien var Odin/Wodan den første av kongene og mester over Einingjarl, de heltemodig falne krigerene fra Valhalla som han rir ut med for å bekjempe Ragnarok (total kaos). Gjenstander som er dekorert med Odin/Wodan kan knyttes til aristokratiet og krigerklassen, de vikingske Jarler og Karler og magi.

Drager var den mytiske varianten av slangen og ble inkludert i menneskets tidligste myter. Med menneskets spredning spredte dragmytologien seg også over hele verden. Hos mange indoeuropeiske folk spiller drager en fremtredende rolle i deres mytologi. I germansk og senere vikingemitologi blir drager sett som altomsluttende monstre. Samtidig symboliserer de det ondartede dyret som må besejres av en helt. Disse to arketype – ødeleggeren og heltens motstander – styrker hverandre.

I indoeuropeisk kulturer hadde ulven en dobbel betydning. Dyret var en farlig fiende, men ble også respektert for sin slyhet, styrke og raseri. Dette forholdet førte til ritualer hvor ulven sto sentralt. Koryos-ritualet er en viktig uttrykk for denne ulvekultus. Fra dette utviklet seg den germanske Ulfheðnar, krigere som forgudet Odin (Wodan) og var kjent som "Odins ulver." I germansk og gammelnorsk kunst symboliserte ulver lojalitet, beskyttelse, aggresivitet og strategisk innsikt.

Odin er guden for krigerband, úlfhéðnar og berserker. I dødssesongen (mellom slutten av oktober og Yule) leder han den ville jakten for å gjenopprette den kosmiske balansen. Denne prosessen sørger for at lyset vender tilbake ved Yule (vintersolverv), hvoretter jorden blir fruktbar igjen. Mange av Odins kjennetegn kommer tilbake i avbildningene av hornede speardansere, men det er ennå ett aspekt som binder ham til denne symbolikken. Fra Vandringperioden løper horn-hornene på speardanseren alltid ut i to ravn. Odin følges av to ravner, Huginn og Muninn, som forteller ham alt. Horn-hornene, et gammelt fruktbarhetsymbol, mistet muligens sin symbolikk og betydning rundt denne tiden. Selv om de fortsatt ble avbildet og var karakteristiske for det odinistiske speardanser-ritualet, ble ravnene lagt til. Ritualet blir sannsynligvis utført av presteklassen. Hos de indoeuropeiske folka var den religiøse og styrende klassen omtrent den samme, med kongen som øversteprest. Ritualet kan sees som en sjamansk krigersdans.