Vendel völva Odin-amulett Uppland, bronse

Product omschrijving

Dette Odinsmykket er en replica av en original fra Vendelperioden, funnet i Uppland. Den gehoornde hjelmen er typisk for guden Odin. Dette hodeplagg refererer til de to ravnene som fulgte Odin. En lignende utseende som denne figuren er avbildet på blant annet Sutton Hoo-hjelmen.

Vikingguden Odin og den germanske guden Wodan var guden for aristokratiet og krigerklassen. Odin/Wodan blir assosiert med allvitenhet, han er meisteren over Runer og poesi og behersker seidr (magi). Guden er kjent som guden for krig og død, men dypere betydning ligger i bevokting av den kosmiske orden. I følge mytologien var Odin/Wodan den første av kongene og meister over Einingjarl, de heltemodige falne krigerene fra Valhøll som han rir ut med for å besejre Ragnarok (total kaos). Gjenstander som Odin/Wodan er avbildet på kan kobles til aristokratiet og krigerklassen, Viking Jarls og Karls og magi.

Maskeraamuletter fra Vikingtiden er funnet i England, Danmark, Russland, Norge og Sverige, og kom i både mannlige og kvinnelige graver, noe som peker på en bred kulturell betydning. Selv om gamle norrøne tekster nevner lite om masker, antyder funn at de spilte en rituell rolle. Odin blir i Edda assosiert med forkledning gjennom kallenavn som Grímr ("den maskerte"). Laxdæla saga beskriver en død völva med et tøystykke over ansiktet. I Hedeby og Novgorod er det funnet masker som ga brukeren et dyrelikt utseende. Også på Oseberg-veggtepeseriet er kvinnene med dyremasker å se, muligens henvisende til sjamanistiske eller berserkritualer.

Odin er guden for krigerband, úlfhéðnar og berserkere. I dødssesongen (mellom slutten av oktober og Yule) leder han Villmannjegten for å gjenopprette den kosmiske balanse. Denne prosessen sikrer at lyset under Yule (vintersolverv) vender tilbake, hvoretter jorden blir fruktbar igjen. Mange av Odins egenskaper kommer tilbake i avbildningene av gehoornde spjordansere, men det er et annet aspekt som knytter ham til denne symbolikken. Fra Folkevandringstiden slutter hornene til spjordanseren alltid med to ravner. Odin blir fulgt av to ravner, Huginn og Muninn, som forteller ham alt. Hornene, et gammelt tegn på fruktbarhet, hadde muligens omkring denne tiden mistet sin symbolikk og betydning. Selv om de fortsatt var avbildet og karakteristiske for Odinismen-speardansrituel, ble ravnene lagt til. Ritualen blir sannsynligvis utført av presteklassen. Hos de indoeuropeiske folkesamfunnene var den religiøse og styrende klassen omtrent den samme, der kongen fungerte som øversteprest. Ritualen kan ses som en sjamanistisk krigersdans.