I tåkene fra vikingslaget finner vi en mystisk figur: völva. Hun var seeren, profetisen og stavbæreren i det Nord-germanske samfunnet. Arkeologiske funn, som det fascinerende gravfeltet A505 i Roskilde, viser oss at disse kvinnene hadde en respektert og kraftig samfunnsmessig rolle, ofte ledsaget av attributter som understreket deres status.

Raske Fakta: Völva
Betydning: Völva betyr bokstavelig talt "stavbærer", som henviser til den magiske staven (gandr) som hun brukte.
Opprinnelse: Røttene til både völva og seiðr strekker seg tilbake til proto-indoeuropeisk. Ordet seiðr er relatert til det indoeuropeiske seiH2i- ("å binde"), som refererer til "å binde" skjebnen.
Samfunnsmessig rolle: Seerne ble nevnt allerede fra romersk tid og hadde en autoritativ posisjon i samfunnet.
Arkeologi: Graver av völva-er er ofte gjenkjennelige ved trolldomsstaver, spinneskjørter (det å spinne skjebnen) og noen ganger til og med hallusinogene frø.

En urmgammelt tradisjon
Völva var ikke et unikt norsk fenomen. Allerede i romertiden skrev historikere om germanske seerne som Veleda og Ganna. De opptraff som sendebud og ledet noen ganger til og med væpnet motstand. Konseptet med völva er dypt forankret i en urmammelt tradisjon der hun dannet broen mellom den fysiske verden og det spirituelle riket. De var vaktere av hemmeligheter, ofte betegnet med det proto-germanske ordet χalja-rūnō(n), som betyr "mysterium av Hel (de døde)".

Proto-völva-er i bronsealderen
To spesielle danske graver fra den nordiske bronsealderen skiller seg ut. Hvidegaard-graven og Maglehøj-graven. Begge stammer fra 1300–1100 f.Kr. De døde har blitt gitt små lærveske eller kister med påfallende gjenstander. Arkeologer tror at disse gjenstandene ble brukt til ritualer, magi eller spådom.
Den mest kjente er Hvidegaard-graven fra Danmark. Under en stor stein lå kremerte rester av flere personer, sammen med et sverd og en vel fylt lærveske. I denne vesken var det blant annet:
en flintstein i fyrstål
en bronsekniv
et barberblad med hestelage
pinsetter
rav
planterøtter
en rovfuglklo
en slangekale
små steiner
En sjelden skjell fra Middelhavsregionen
Maglehøj-graven inneholdt også en rik begravelse med ritualobjekter og en veske med spesiell innhold. Akkurat som i Hvidegaard lå det gjenstander som ikke virker rent praktiske, som nøye pakkede objekter, rav og symbolske materialer. Dette tyder på at noen elitepersoner fra bronsealderen ikke bare var krigere, men hadde også religiøse eller magiske roller.

Germanske völva-er i den romerske jerntid
Graver fra den romerske jerntiden (ca. 1 til 400 e.Kr.) viser at noen kvinner hadde en ekstraordinær status. To arkeologiske funn på den danske øya Fyn — Blidgen-graven og Maglehøj-graven — trekker oppmerksomheten på grunn av tilstedeværelsen av magiske og ritualistiske objekter. Arkeologer tilskriver disse gravene kvinnelige kultspesilister, som sjamaner eller völva-er.
Blidgen-begravelsen
Graven: Lokalisert på en markant landskapsrygg i Brændelyndinge (Sør-Fyn), markert av store steiner. Funnene:
Glassperler,
en sølvmantelknappnål
rester av en alm-trebok
Inni stod en linden-trekasse med tre bronsekar og en unik samling av uvanlige artefakter.
Maglehøj-graven
Graven: En kvinnelig grav kjent for funnet av en ritualistisk remmeboks (en metallboks båret ved beltet). Funnene:
Små gjenstander av ben og tenner, inkludert en:
hestetann,
kløen til en gaupe
15 hvirvel fra en 1,2 meter lang Esculapslange (Zamenis longissimus).
Hva er bemerkelsesverdigt?
Solsymbolisme: Dyrene i remmeboksen (hest, fugl, slange) stemmer perfekt overens med den indoeuropeiske ikonografien fra bronsealderen, der disse dyrene hjalp solen med sin tur over himmelen.
Ritualistisk slitasje: Både hestetannen og gaupekkløen viser slitasje fra intens gniing med en finger. Arkeologer mistenker at dette var en form for "taktil magi" for å komme i transe og kommunisere med åndeverden.
Orakel og skjepekasting: Slangen står historisk som symbol for visdom og helbredelse. Slangeknoklene ble antagelig brukt som orakel for å forutsi eller tolke evnen til skjepekasting (et kjent konsept i nordisk mytologi hos guder som Odin og Loki).
Ofte Stilte Spørsmål (OSS)
Hvorfor fikk völva-er ofte en spinneskjørt med seg i graven?
Spinneskjørtet symboliserer det å spinne skjebnen. I det indoeuropeiske paganismen er skjebnen sentral; völva ble sett på som hun som kunne "lese" eller til og med påvirke trådene av skjebnen, akkurat som Nornene.
Er völva det samme som en heks?
I moderne forstand ja, men historisk sett var völva en anerkjent, autoritativ prestinne eller seeren, ikke en forvist figur fra folkehistorier.
Oppsummering
Völva var en uunnværlig søyle i det germanske og nordiske samfunnet. Men hennes røtter strekker seg helt til de proto-indoeuropeiske forfedre. Med sin kraftige posisjon i stammen, var hun hun som kunne tolke skjebnen. Hennes arv lever videre i sagaer og i de omhyggeligt innrettete gravene som arkeologer fortsatt avslører i dag.