Keltiske, germanske og slaviske høytider
Ostara, Beltane og Walpurgisnacht er noen av de viktigste og vakreste hedenske høytidene. Både slaviske, viking-, germanske og keltiske stammer feiret denne høytiden. Det markerer starten på vårjevndøgn som betyr liv, fruktbarhet og kjærlighet. Både av landet og av mennesker og dyr. Vårfesten til gudinnen Ēostre (eller lignende gudinner) ble æret av germanske, keltiske og slaviske folk. Festen stammer fra tiden til våre indo-europeiske forfedre og blir feiret både i Europa og i Asia, hvor indo-europeisk kultur ble etablert.
I denne bloggen går vi inn på opprinnelsen til denne hedenske festen, gir vi noen tips for hvordan man feirer den, og vi setter sammen det beste antrekket som passer.
Ostara, en proto-indo-europeisk fest
Lærde har ikke bare knyttet navnet på gudinnen Ēostre til en rekke germanske personnavn og stedsnavn, men oppdaget også mer enn 150 inskripsjoner fra det 2. århundre e.Kr. som refererer til matronae Austriahenae, gudinner med beslektede navn som ble æret på det europeiske kontinentet. Dette fører til en kompleks språklig rekonstruksjon, der opprinnelsen til Ēostre kan spores tilbake til proto-indo-europeisk gudinn av daggry, *H₂ewsṓs. Sporene av hennes navn og påvirkning strekker seg over det germanske språklandskapet, fra gammelnorsk engelsk til gammelhøytysket. Det sirkulerer teorier som forbinder Ēostre med tradisjoner rundt påske blant germanerne, som harer og egg. Debatten blant forskere om opprinnelsen til denne gudinnen har fått en viss oppmerksomhet. Særlig før avsløringa av matronae Austriahenae og nye innsikter i indo-europeiske studier.
Etymologien
Navnene Ēastre (gammelnorsk engelsk) og Ôstara (gammelhøytysket) er språklige slektninger som kommer fra en felles kilde. De er avledet fra proto-germansk *Austrō(n), som i sin tur kommer fra proto-indo-europeisk (PIE) *h₂ews-reh₂ (sammenlignbart med litauisk auš(t)rà, som betyr 'daggry, morgenglød'), avledet fra PIE-roten *h₂ews-, som betyr 'skine, glød (rød)'. Det moderne engelske ordet "east" kommer også fra denne roten, via proto-germansk adverb *aust(e)raz ('øst, i østlig retning'), fra en tidligere PIE *h₂ews-tero- ('øst, mot daggry').
Ifølge språkforsker Guus Kroonen har germanske og baltiske språk erstattet den gamle formasjonen *h₂éws-os, namnet på PIE-daggrygudinnen, med en form med *-reh₂-, som også finnes i den litauiske guddommen Aušrinė. I angelsaksisk England ga hennes vårfestival sitt navn til en måned (Northumbrian: Ēosturmōnaþ, Vestsaksisk: Eastermonað), som grovt tilsvarer april, og senere til den kristne påskefesten som erstattet den. I Sør-middelaldersk Tyskland ga festivalen Ôstarûn på samme måte sitt navn til måneden Ôstarmânôth, og til den moderne påskefesten Ostern ('Påske'), noe som antyder at det der også ble tilbedt en gudinn ved navn *Ôstara. Månednavnet overlevde på 1700-tallet på tysk som Ostermonat. En gammelsaksisk ekvivalent til vårgudinnen ved navn *Āsteron kan også rekonstrueres fra begrepet asteronhus, som de fleste lærde oversetter som 'Påskehus', noe som ville være parallelt til det middelalderske flamske Paeshuys ('Påskehus'). Frankisk historiker Einhard skriver også i sitt Vita Karoli Magni (tidlig 800-tallet e.Kr.) at etter at Karl den Store hadde beseiret kontinentalsakerne og omvendt dem til kristendommen, ga han germanske navn til de latinske månedene i året, inkludert påskemåneden Ostarmanoth.
Derfor er den gammelnorsk engelske Ēastre nært beslektet med mange andre daggrygudinnen som finnes hos indo-europeiske talere, som Uṣás, Ēṓs og Aurora. I ordene fra Encyklopedien av indo-europeisk kultur blir tilstedeværelsen av en proto-indo-europeisk gudinn av daggry støttet av både beslektede navn og likheten i den mytiske fremstillingen av daggrygudinnen blant ulike indo-europeiske grupper. I Irland blir Brigida gudinnen av våren assosiert med beltane-ildritualet. Hennes navn kommer fra proto-keltisk Briganti som er forbundet med sanskrit Brhati som betyr 'høy'.
Gudinnen av daggry
All dette bevismaterialet gjør det mulig for oss å forutsette en proto-indo-europeisk *h a éusōs 'gudinn av daggry', som ble karakterisert som en 'uvillig' bringer av lys som hun ble straffet for. Med tilstedeværelsen av lignende figurer i europeiske, baltiske, greske og indo-iranske kulturer som på latin Aurora, gresk EOS og Vedisk Ushas i India. Dermed får eksistensen av en proto-indo-europeisk 'gudinn av daggry' ekstra språklig støtte ved at hun blir beskrevet som 'himmelens datter'.
Forskere har knyttet guddinnens navn til ulike germanske personnavn, en rekke stedsnavn (toponymer) i England, og mer enn 150 inskripsjoner fra det 2.-3. århundre e.Kr. som refererer til matronae Austriahenae, oppdaget i 1958.
Votiv inskripsjoner
I 1958 ble mer enn 150 romersk-germanske votiv inskripsjoner for matronae Austriahenae, en treenighet av gudinnen, oppdaget nær Morken-Harff, Tyskland. De dateres til omkring 150-250 e.Kr. De fleste av disse inskripsjonen er ufullstendige, men mange er fortsatt rimelig lesbare. Noen av disse inskripsjonen refererer til Austriaterne. Navnet på disse guddinnene er sikkert avledet fra stammen austri-, som, hvis den var germansk, ville være beslektet med gammelnorsk engelsk Eostre, selv om guddinnene like gjerne kunne ha utviklet seg helt uavhengig.
Temporum ratione
Den angelsaksiske betegnelsen for måneden april var Ēosturmōnaþ ('Ēostres måned'). I kapittel 15 (De mensibus Anglorum, 'De engelske månedene') av sitt verk De temporum ratione ('Tidsregningen') fra det 8. århundre beskriver Beda de hjemlige månednavnene til det engelske folket. Etter å ha beskrevet tilbedeisen av gudinnen Rheda under den angelsaksiske måneden Hrēþ-mōnaþ, fortsetter Beda med Ēosturmōnaþ, måneden viet til gudinnen Ēostre.
Freya
Med så mange indo-europeiske daggrygudinnen ville man forvente at det finnes en daggryguddinn i den skandinaviske kulturen. Men vi har så langt ikke kunnet etablere språklige forbindelser.
Forskere forventer imidlertid at gudinnen Freya i Skandinavia fyller rollen som Ostara. Freya betyr dame. Dette gir inntrykk av at hun egentlig hadde et annet navn som vi ikke kjenner i dag. Hun er kjent for å være seksuell og vakker. Hun blir beskyldt for å ha hatt sex med flere partnere, og hennes attributt er halskjeden hennes 'Brísingamen'. Både Eos og Aurora var begge vakre og hadde begge ulike elskere.
Hestettvillingene
I mange indo-europeiske tradisjoner er gudinnen av daggry forbundet med hestettvillingenes guder. Den baltiske gudinnen Saule blir ofte trukket fremover av tvillinger. Georges Dumézil foreslår at hestettvillingene i norrøn mytologi ble forvandlet til Freyr og Njördr. Og Freyrs tvillingssøster er Freya, så også hun er forbundet med hestettvillingene.
Mange daggrygudinnen blir også assosiert med gull og skatter. De har også tårer av gull og rav. Freya gråter tårer av gull fordi hun savner mannen sin.
Påskeharer og påskeegg
Forbindelsen mellom gudinnen Ēostre og harer har blitt lagt merke til av forskere som Adolf Holtzmann og Charles Isaac Elton, som spekulerte i at harer mulig var hellige dyr til Ēostre. Charles J. Billson beskrev ulike folkeskikker rundt harer under påsketiden i Nord-Europa, der han antydet at helligdommen av harer mulig går tilbake til forhistoriske vårfester. En moderne legende oppsto der Ēostre forvandlet en fu
