Bulgarias siste fridom (1380–1420) – En elitebulgarian feodalsoldat i skyggen av Det osmanske riket

Angel Valsilev deler sitt karakteren som en elitekrigger fra Bulgarsk føydalsamfunn fra perioden 1380–1420. I sitt bidrag står det personlige perspektivet sentralt, basert på historiske begivenheter og steder fra det senmiddelalderlige Balkan.

På slutten av 1300-tallet sto Balkan i flammer. Gamle riker vaklet, nye makter rykket frem. I denne turbulente perioden levde og kjempet en bulgarsk føydalkrigger, hvis historie ender der de siste restene av bulgarsk frihet forsvinner. Dette er ikke et heltepos om seier, men et personlig beretning om lojalitet, tap og utholdenhet.

Historisk & kulturell kontekst

Angel Vasilev baserer sitt karakteren på en elitekrigger fra bulgarsk føydalsamfunn fra perioden 1380–1420, en tid da det Andre Bulgarske Riket opplevde sine siste tiår.

Etterfall av Stanimaxos (dagens Asenovgrad) i 1371, en følge av ottomansk ekspansjon etter Slaget ved Maritsa, begynte en lang retrett mot det bulgarske maktsenteret Tarnovgrad (Veliko Tarnovo). Krigeren tjente som protostrator av Stanimaxos, en høy militær rang som var knyttet til kavaleri og eliteenheter.

Etter beleiringen og fall av Tarnovgrad i 1393 spredte de gjenværende bulgarske og allierte troppene seg. En del dro til Oriahovo, der man ventet på legionene til kong Sigismund av Luxemburg. På våren 1396 ble en ottomansk stridsmakt beseiret der, et sjeldent øyeblikk av håp.

Det håpet ble imidlertid knust ved Slaget ved Nikopolis på 25. september 1396, der korstogshæren ble ødelagt. De overlevende flyktet til Valakia.

Tilbakevending under Konstantin II Asen

I 1402 vendte krigeren tilbake under kommandoen til Konstantin II Asen, den siste bulgarske hersker som aktivt forsøkte å gjenvinne territorier.

Sammen klarte de å frigjøre flere byer langs Donau midlertidig. Konstantin II Asen ble kronet til tsar over disse tilbakeerobrede områdene, men kampen holdt aldri opp.

Det siste forsøket på å frigjøre Tarnovgrad i 1420 endte fatal for krigeren. De gjenværende troppene flyktet mot Serbia. Med døden til Konstantin II Asen på 17. september 1422 i Belgrad forsvant også den siste organiserte bulgarske motstanden.