Raske Fakta om Mesolitikum
Perioden: Mellomsteinalderen, en dynamisk overgangsfase mellom siste istid og framveksten av landbruk (ca. 13.000 til 3500 f.Kr., avhengig av regionen).
Den Store Smeltingen: Tilbaketrekkingen av breene transformerte Europa fra en iskald tundra til et kontinent fullt av tette eik-, furu- og bjørkeskoger.
Innbyggerne: To store, genetisk adskilte grupper jeger-samlere som gjenerovert Europa: Vestgruppen (WHG) og Østgruppen (EHG).
Revolusjonen: Oppfinnelsen av mikrolitene—bittelille, barberbladskarpe steinbiter for avanserte harpuner, spyd og piler.
Arven: Introduksjonen av 'keramisk mesolitikum' (pottemakeri uten å drive landbruk) og de aller første astronomiske monumentene.
Kontinentets Oppstandelse
Ved slutten av Paleolitikum (den Gamle Steinalderen) var Europa en bar, ugjestfri frysebox. Store deler av kontinentet lå begravet under kilometer tykke isbreer. Anslagsvis levde det bare 5.000 til 130.000 mennesker på hele kontinentet, presset sammen i små, beboelige områder i sør: de såkalte refugia.
Rundt 12.000 f.Kr. slo klimaet radikalt om. Iskappene smeltet og mennesket krøp ut av sine tilfluktssteder for å gjenkolonisere det tomme kontinentet. Dette markerer begynnelsen på Mesolitikum, eller Mellomsteinalderen. I områder hvor istiden hadde vart mindre hardt, bruker arkeologer også begrepet Epipaleolitikum.
Mesolitikum var en fascinerende overgangsperiode. Megafaunaen—som den hårete mammutten—døde ut eller trakk nordover. Storskala gruppejagende på mammutter ble erstattet av en raffinert, fleksibel jakt på skogsdyr som hjort, rådyr og villsvin. Mennesket tilpasset seg blitsnabbt.
Prehistorisk Europas To Ansikter
Takket være moderne DNA-undersøkelser vet vi at mesolitisk Europa ble gjenerobert av to store piongruppper, hvis bosetningsområder møttes ved en usynlig grense som gikk fra Donau til det vestlige Østersøen.
De Vestlige Jeger-Samlerne (WHG)
Denne gruppens genetiske blåkopi er kjent i vitenskapen som Villabrunaklyngen, oppkalt etter en unik krigersgrav fra ca. 12.000 f.Kr. i Nord-Italia. Røttene til denne gruppen ligger i den paleolitiske Epigravettiankulturen fra Italia og Balkan.
Rundt 17.000 f.Kr. trakk de til Iberialen, hvor de blandet seg med lokale rester av Magdalénienkulturen—den legendariske Cro-Magnonmenneskene (Europeisk Tidlig Moderne Menneske, eller EEG) som allerede hadde bodd i Europa i 30.000 år. Etter istiden trakk WHG-befolkningen massivt nordover og vestover, og erstattet fullstendig den gamle Magdalénibefolkningen.
WHGs Utseende: Genetisk forskning har avdekket et spektakulært faktum: de vesteuropeiske jeger-samlerne hadde en slående fysisk kombinasjon av et middelhavsutseende, med strålende blå øyne. Først tusenvis av år senere, med ankomsten av de indo-europeiske steppegjeterkulturene, skulle europeisk hudtone bli lysere.
De Østlige Jeger-Samlerne (EHG)
Øst for Østersøen og Donau, strekker seg helt til Uralfjellene og den pontisk-kaspiske steppene, styrte de Østlige Jeger-Samlerne. Genetisk stammet de hovedsakelig fra de gamle Nord-Eurasierne (ANE) fra Sibir, med en liten snøyta WHG-blod.
I motsetning til vestlige naboer hadde EHG-menneskene antakelig lys hud, brune øyne og blondt eller lyst hår. I Skandinavia møttes begge gruppene: WHG trakk nordover fra sør, EHG fra nord. De smeltet sammen til en unik hybrid gruppe: de skandinaviske Jeger-Samlerne (SHG).
Mye senere, mellom 5200 og 4000 f.Kr., skulle EHG-gruppen blande seg på steppene med kaukasiske jeger-samlere (CHG). Ut av denne genetiske kokteilen oppsto de vestlige steppeherdere (WSH)—de direkte forgjengerne av Yamnayakulturen, som fra 3500 f.Kr. skulle spre de indo-europeiske språkene over Europa og Asia.
Materiell Kultur: Mikrolitter og Kurver
Mesolitisk menneske var en mester i overlevelsesteknikk. Fordi jakten skiftet til raske skogsdyr, fugler og fiske, hadde man behov for lettere, kompaktere våpen.
Oppfinnelsen av Mikrolitten
Det definierende kjennetegnet ved Mesolitikum er mikrolitten: flinterdunne, geometriske flintebiter mindre enn 3 centimeter store. Disse miniatyrsteinen ble montert side ved side i tre- eller beinkapper ved hjelp av naturlig lim (som bjørkepikk). Slik lagde man barberbladskarpt skarpe harpuner, tannede spyd og de aller første high-tech piler for jaktbuen. Bare i isolerte områder, som Irland og Tyrrhenske øyer, festholdt man seg til grove, store steinkjerner (makrolitisk teknologi). I tillegg lagde man flinteøkser til skaft og dolker med håndtak av organisk materiale.
Arkitektur og Astronomi
Selv om de nomadiserte mens de samlet næring, etterlot disse menneskene imponerende spor. De bygget ikke bare midlertidige vindskjermer og hytte, men også semi-permanente boliger med gulv av tømmerstokker og bjørkebark. I Nord-Europa og Skandinavia er fullstendige grunnhull-hus blitt funnet, som det svenske Tingby-huset og de norske gressbakken-husene.
Selv de aller tidligste rituelle fundamentene til konstruksjoner som Stonehenge i England og Warren Field i Skottland ble oppført i denne perioden av jeger-samlere, lenge før det fantes noe landbruk. Det beviser at de allerede hadde dyp astronomisk forståelse av sol- og månestillinger.
Klær, Fletting og Kunst
Ekte vevd tekstilklær fantes ikkje; mennesket kledde seg i nøye preparerte dyreskinn og pels. Men de var mestere i kurvfletting. I den spanske grottaen Cueva de los Murciélagos (ca. 8000 f.Kr.) er fantastisk vakre kurver og sko blitt funnet, laget av fletta gress og unge kvist, noen ganger til og med dekorert med naturlige fargestoffer.
Kunsten fra denne perioden er sparsom men dynamisk: bergmalingene i Spania og Ural viser løpende mennesker i ekspressive posisjoner, og det er funnet vakre små dyreskulpturer, som det berømte trehode fra elg ved Huittinen.
Det 'Keramiske Mesolitikum': Pottemakeri Uten Bønder
En av de mest hardnakkede myten i arkeologien er at pottemakeri ble oppfunnet av bønder. Mesolitikum beviser det motsatte. Mellom 9500 og 7500 f.Kr. oppsto det i Nordøst-Europa og Sibir det Keramiske Mesolitikum.
Jeger-samlere rundt Baikaljøen i Sibir oppdaget hvordan de skulle bake leire for å lagre mat og fiskeolaje. Denne teknologien spredte seg kjempefort fra øst til vest via nettverk av jeger-samlere, fullstendig uavhengig av landbruk. Flere store mesolitiske kulturer satte tonen med dette:
Dnepr-Donetskulturen (Ukraina & Russland): Lagde karakteristisk leirtøy med spisse eller knoppformede bunner og vidt utlopende rander.
Narva-kulturen (Baltiske Land): Produserte grovt leirtøy som ble blandet med organiske materialer som malt skjell eller bein.
Ertebølle-kulturen (Danmark & Nord-Tyskland): Var kjent for tykkvegget kokekjeler og små, ovale trelampene der fisk- og selskinnsoljee ble brent for lys og varme.
Den Swifterbant-kulturen (Nederland): Lagde elegant formede kokekjeler med S-profil, ofte dekorert med gjenkjennelige fingeravtrykk langs kanten.
I russisk arkeologi blir disse gruppene av den grunn direkte klassifisert som 'neolitiske', fordi man der betrakter oppfinn
