Sallet, også kjent som celata, salade eller schaller, var en kamphelm som erstattet bascinet i Italia, Vesteuropa, Nordeuropa og Ungarn i midten av det femtende århundre. I Italia, Frankrike og England var armet også populær, men i Tyskland ble sallet brukt nesten overalt.
Historie & utvikling
Sallet oppsto sannsynligvis i Italia. Navnet celata dukker først opp i en inventar over våpen og rustninger fra familien Gonzaga fra 1407. De tidligste sallets var faktisk en slags bascinet som ble båret uten visir eller ringbrynje-aventail.
Fordi ansiktet og halsen var ubeskyttet når disse var fjernet, ble baksiden av hjelmen gjort lengre og buet utover for å beskytte halsen, og sidene ble trukket lengre fremover under øynene for å beskytte kinnene. Denne siste utviklingen var sterkest til stede hos barbute, en variant av sallet som overtok elementer fra den klassiske korintiske hjelmen. Gjennom kontakt med Italia ble sallet også populær i Frankrike, England og Nederland, og ble til slutt tatt i bruk i Tyskland.
Regionale stiler
Regionale stiler oppsto, som ble produsert i de store våpensmediene i Nord-Italia — særlig Milano — og Sør-Tyskland, som Augsburg og Nürnberg.
En rustning eller hjelm som var tysk av form, kunne imidlertid like gjerne være laget i Italia, og omvendt. Den tyske sallet kan være oppstått fra en kombinasjon av den italienske sallet og den dypt buede tyske kittelhatt, en chapel-de-fer hjelm med bred rand og visir.
Noen italienske sallets var dekket med rike stoffer, vanligvis fløyel, med kanter av forgylt sølv, messing eller kobber. Ekstra dekorasjon i de samme metallene kunne påføres hjelmen, slik at deler av stoffet forble synlig. En lignende finish ble gjort på noen barbutes.
Sallets uten visir
Rundt 1460 mistet de senere italienske sallets sin integrerte ansiktsbeskyttelse og ble åpne hjelmer med elegant buede former. I denne enkle formen var de populære blant lettbevæpnede soldater, særlig bueskyttere og armbrøstkueskyttere, som trengte fritt syn.
Sallet og bevor
Tyngre bevæpnede krigere kunne få ekstra beskyttelse ved å kombinere en bevor med en sallet. Disse to delene kunne bæres på forskjellige måter, avhengig av situasjonen:
1. Rett på hodet, med åpent visir og åpen bevor
Dette gir optimal synsfelt og maksimal pusteluft.
2. Rett på hodet, med lukket visir og åpen bevor
Dette gir optimal beskyttelse men minimalt synsfelt.
3. Rett på hodet, med lukket bevor og åpent visir
Dette gir godt synsfelt og beskyttelse av ansiktet.
4. Skrått på hodet, med lukket bevor
Dette gir større synsfelt og mer pusteluft, på bekostning av deler av beskyttelsen.
5. Skrått på hodet, med åpent visir og åpen bevor
Tyske sallets
Mellom 1450 og 1460 oppsto en tydelig gjenkjennelig tysk stil. Denne hadde en rund helmkappe som var mindre flytende buet enn den italienske formen. Det mest slående kjennetegnet var den lange, bakover trukket halen, noen ganger bygget opp av flere metallplater. En viktig forskjell mellom de tidlige tyske sallets og de senere tyske sallets til omkring 1495, var at denne halen ble stadig lengre.
Fronten av noen hjelmer løp langt ned for å dekke den øvre delen av ansiktet, med en smal kikåpning for syn. Andre versjoner beholdt samme form, men hadde et bevegelig halv-visir som bare dekket den øvre delen av ansiktet.
Tyske sallets ble ofte båret med en bevor, som løp fra den øvre brystet til rett under nesen og beskyttet den nedre delen av ansiktet. Ekstra lufthull var vanligvis ikke nødvendig, fordi det oppsto en naturlig åpning mellom helmkanten og bevoren, på høyden av munnen.
Engelsk - Burgundisk Sallet
I samme periode utviklet det seg en regional variant i England og Nederland, den engelsk-burgundiske stilen. Nederland sto på den tiden under herredømmet av hertugen av Burgund.
Denne hjelmen ble båret med en bevor av fullstendig bepansret soldater og hadde praktisk talt samme beskyttelse på forsiden som den tyske sallet. Han var imidlertid mer buet av form og hadde en mindre sterkt fremspringende bakside. I mange henseender satt denne stilen rett mellom de tyske og italienske formene.
Franske sallets
Franske sallets lignet sterkt på denne typen og blir ofte regnet blant de såkalte kortstjert-sallets.
Sene sallets
I de siste generasjonene av den tyske sallet ble bevoren festet med hengsler på de samme drejepunktene som visiren. Først satt bevoren fortsatt på innsiden av hjelmen. Da den lange halen på baksiden fra omkring 1495 ble kortere, begynte disse senere sallets å likne sterkt på den lukkede hjelmen.
Festingen av bevoren skiftet da til utsiden av hjelmen. Sallet ble gradvis fasert ut fra krigsføring i det første kvart av det sekstende århundre og erstattet av den lukkede hjelmen og burgonet. Han fortsatte imidlertid å være i bruk til midten av 1500-tallet i en sterkt forsterket form for visse typer turnéer.
Den tyske sallet var forbilledel for den tyske Stahlhelm fra første verdenskrig, mens kittelhatt utgjorde modellen for de britiske og franske helmene fra samme periode. Senere ble en britisk-belgisk hjelm med et ballistisk visir designet på forespørsel fra dronning Elisabeth av Belgia, også basert på formen av sallet.
