Den keltiske guden Cernunnos var muligens en av de viktigste gudene i keltisk kultur. Han var sannsynligvis kjent som hersker av naturen og skogen. Det er funnet godt og vel seksti avbildninger av ham, kjente eksempler er Søfarernes søyle, Gundestrupkjelen og muligens en bergegrav fra Valcamonica. Men mye om Cernunnos er ukjent og står åpen for tolkning og debatt.
Det antas at Cernunnos opprinnelig var en proto-keltisk gud og ble æret av både keltiske og gallo-romerske folk. Cernunnos blir ofte avbildet med gevir, sittende med korslagte ben, og er assosiert med hjort, hornet slanger, hunder og okser. Cernunnos holder vanligvis en torc og bærer noen ganger en pose med mynter (eller korn) og et overflødighetshorn.
Advarsel: inneholder nakenhet
Navnet
Den galliske varianten av navnet hans er Karnonos, som kommer fra stammen karnon, som betyr 'horn' eller 'gevir'.
Ikonografi
På grunn av mangelen på skriftlige kilder fra Gallia om Cernunnos, er hans spesifikke rolle i religiøse tradisjoner ukjent. Tolkninger varierer fra en gud av dyr, natur, fruktbarhet og velstand til et symbol på autoritet, kraft, utholdenheter og mannlighet. Han blir også sett på som en gud av reiser og handel, eller assosiert med veikryss, underverdenen og reinkarnasjon, som symboliserer livets og dødens syklus. Psalteren fra 9. århundre fra Stuttgart viser muligens en avbildning av Cernunnos som Herre av Underverdenen.
Cernunnos blir ofte avbildet med en hjort eller en slange med værbukkhhorn. Mindre ofte finnes det avbildninger med okser, hunder og rotter.
Noen lærde beskriver Cernunnos som Dyreherren eller Herren over de ville tingene, mens andre ser ham som en fredelig gud av naturen og fruktbarhet. Han blir også betraktet som en gud av tosidighet og en formidler mellom motsetninger.
Søfarernes søyle (Pilier des nautes) forbinder ham med sjøfolk og handel, noe som tyder på at han også ble assosiert med materiell rikdom. Dette framgår også av pengeposen han holder på Cernunnos-alteret fra Reims, og hjorten som står ved siden av ham på stelen fra Niedercorn, som spyttet ut mynter.
Cernunnos i middelalderen
I senere kristen litteratur blir egenskapene til Cernunnos assosiert med livet til St. Ciarán av Saighir, hvor dyr anerkjenner ham som sin leder. Fordi Cernunnos fortsatt ble brukt i hedenske kulter etter introduksjonen av kristendommen, ble han muligens likestilt med djevelen.
Pwyll Pendefig Dyfed (Pwyll, Fyrste av Dyfed), den første grenen av Mabinogion, forteller blant annet om Arawn, konge av Annwn, riket for de døde. Hovedpersonen i historien, Pwyll, jager bort hundene til Arawn fra hundene hans fra en hjort som de har fanget. Arawn blir sint over dette, og som kompensasjon godtar Pwyll at han skal ta Arawns plass i underverdenen i ett år og besejrer hans erkefiende. Dermed blir Pwyll, Fyrste av Dyfed, også herre over Annwn.
I historien Owain, neu Iarlles y Ffynnon (Owain, eller Damen ved kilden), forteller Kynon, en ridder av kong Arthur, om sitt møte med en svart mann, med bare ett øye og ett ben. Han bor i en skog og er omgitt av dyr. Dette er muligens en parallell til Cernunnos, eller til motivet om Herren av skogen.
Historien om Owain er sannsynligvis direkte eller indirekte basert på Yvain ou le Chevalier au Lion (Yvain, eller riddaren av løven) av Chrétien de Troyes. De lokale walisiske diktere har flettet motiver fra sitt eget folklorer inn i den. Fordi historien ble skrevet ned av franciskanske munker, er det hedenske aspektet ved denne svarte mannen sterkt svekket og forenklet.
Sammensetning
I vår Cernunnos-sammensetning valgte vi å fremstille Cernunnos som Herren av skogen i både mannlig og kvinnelig form. Denne sammensetningen kan både ses som en representasjon av guden Cernunnos eller som et hedensk uttrykk til ære for guden Cernunnos. Alle foto av denne sammensetningen er tatt i den 'ville' naturen i tynt befolkede områder.
Geviren
Geviret har blitt brukt siden steinalderen i sjømanistiske religioner. Et eksempel på dette er gevir-hodeplagget fra Biesdorf, fra 9000 f.Kr.. Et lignende mesolittisk hodepynt med gevir ble funnet i Star Carr. Begge geviren stammer fra hjort.
I denne sammensetningen laget vi et hodepynt av gevirer fra rådyr. Vi limte disse gevieren til et hårbånd og styrket det med lærveters.
Torc-en
Torc-en var et statusssymbol i keltisk kultur. Det finnes mange torc-er i blant annet Frankrike (det gamle Gallia), Irland og britiske øyer. Vi brukte to torc-er i bildene våre, basert på originalen fra Snettisham og en torc med dragehoder, som egentlig er mer basert på viking kunststil.
Mannlig Cernunnos
Bukser
Thorsbergbuksene er bukser fra 3. århundre e.Kr.
Belte
Det brede beltet er dekorert med keltiske knuter.
Pelsekrage
Sminke
Vi baserte sminken på tidlig keltisk og proto-keltisk kunststil: solhjulet og stiliserte fremstillinger av det daglige liv.
Kvinnelig Cernunnos
Skjørt + topp
Klærne til den kvinnelige Cernunnos er laget av naturlige materialer: lær og pels. Dette symboliserer villskapen i naturen.
Armband
Armbåndet er laget av vridd messing og er laget i La Tène-stil. Det fine er at det er justerbart i størrelse, noe som gjør det egnet for alle mennesker.
Sminke
Sminken er inspirert av det kjente keltiske knutearbeidet.
