"Alea iacta est" (steinen er kastet). Med disse legendariske ordene ved Rubicon i 49 f.Kr. startet Gaius Julius Caesar en konflikt som rystet det romerske verden i grunnvollen. Det som startet som en politisk krangel mellom én general og Senatet, vokste ut til en ødeleggende borgerkrig som varslet slutten på Republikken.
Raske Fakta om Borgerkrigen
- Periode: 49 – 45 f.Kr.
- Innsatsen: Absolutt makt over Roma og å avslutte den korrupte Senat-herredømmet.
- Avgjørende slag: Slaget ved Pharsalus (48 f.Kr.), hvor Caesars veteraner ødela de talrike styrkene til Pompeiius.
- Forløp: En lynrask erobring av Italia, fulgt av kampanjer på Balkan, i Egipt, Klein-Asia og til slutt Nord-Afrika og Iberia.
En kamp om lojalitet
Borgerkrigen var ikke bare en kamp med våpen, men en kamp om lojaliteten til den romerske legionæren. I sen-republikken var hæren ikke senatets forsvarer, men et instrument for hærkommandanten. Legioner som den til Titus var helt avhengig av sin general for lønn og fremtidsutsikter.
Caesar forstod dette bedre enn noen annen. Hans fremmarsj gjennom Italia i 49 f.Kr. skjedde nesten uten slag eller strid. Fordi han holdt legionene sine stramme og forbød plyndring, ble han ofte mottatt av lokalbefolkningen som en "befrier" fra gateterror og misrøkt fra optimatene.
Motstanden var imidlertid stor. Pompeiius og den konservative Senat-fraksjonen flyktet østover, noe som førte til en verdensomspennende konflikt. Etter Pompeiius' endelige nederlag i Hellas og de påfølgende kampanjene for å uslette de siste motstanderne i Afrika og Spania, hadde maktbalansen definitivt glidd over til Caesar. Republikken var faktisk allerede død på slagmarkene ved Pharsalus; det som gjenstod var dannelsen av en ny orden.
Ofte Stilte Spørsmål (OSS)
Hvorfor flyktet Pompeiius til Egipt etter sitt nederlag?
Han håpet på støtte fra de ptolemeiske fyrstene, men ble der drept i en politisk intriger rett etter ankomsten.
Var hele befolkningen for Caesar?
Nei, støtten var delt. Plebeierne og proletariatet så ham som en reformator, mens den tradisjonelle aristokratien fryktet ham som en tyrann.
Oppsummering
Caesars borgerkrig markerte den voldsomme overgangen fra et vaklevorn republikansk system til et autokratisk styre. Det beviste at legionene hadde blitt de sanne maktehaverne i Roma, noe som banet vei for den eventuelle etableringen av imperiet.
Interne lenker
- Legionær Caesars Borgerkrig 49-45 f.Kr.
- Julius Caesar – Despot eller sosial reformator?
- Den romerske Pugio: Mer enn en Dekorativ Dolk
Kilder
- Cambridge University Press
- Wiley-Blackwell
- Oxford University Press
