Raske Fakta om Fibula
Funksjon: Å lukke klær (kapper, tunikaer, kjøler) før knapper ble populære.
Målgruppe: Alle, fra keiser til slave.
Materiale: Vanligvis bronse eller jern, men for eliten også sølv eller gull med edelstener.
- Symbolikk: Ofte brukt som statusymbol eller militær utmerkelse.
Anatomien til en Fibula
Før vi ser på typene, er det viktig å vite hvordan en fibula fungerer. Designet ligner sterkt på den moderne sikkerhetsnålen.
Nålen: Den skarpe delen som går gjennom stoffet.
Fjæren: Mekanismen (ofte en spiral) som holder nålen under spenning.
Buen (Kroppen): Midtdelen som ofte er rikt dekorert.
Nåleholderen: Delen hvor spissen av nålen hviler trygt.
Utviklingen: Fra Mykene til Hallstatt
Fibula er ikke en romersk oppfinnelse, men en teknologi som er tusen år gammel.
Bronsealderen (Mykenisk): De tidligste "buefibulae" var enkle og funksjonelle, beregnet på å holde det tunge stoffet i peplos (kvinnekjolen) på plass.
Jernalderen (Brillefibula): En spektakulær design bestående av to store spiraler av bronsetråd, som minner om briller.
- Hallstatt-perioden: I denne tidlige keltiske fasen ble fibulae først dekorert med menneske- og dyrefigurer, noe som pekte på en økende symbolsk verdi.
Populære Romerske Typer
Under den romerske keisertiden eksploderte variasjonen i design.
Militære typer
Armbrøstfibula (Crossbow): Gjenkjennelig ved den horisontale tverrstangen ved fjæren. Dette var standardmodellen for soldater og offiserer for å holde deres sagum (soldatkappe) på plass.
Knefibula: Har en skarp 90-graders knekk. Disse var veldig robuste og utbredt blant militærbefal i grensområdene (Limes).
Dekorative & Regionale typer
Delfinfibula: Buen er formet slik at den ser ut som en springende delfin. Spesielt populær i de nordvestlige provinsene som Britannien.
Trompetfibula: Karakterisert av en utvidelse som ser ut som munningen på en trompet.
Skivefibula (Platefibula): I stedet for en bue har denne en flat plate som ofte er innlagt med emalj eller edelstener. Denne typen ligner mest på den moderne brosjeplaketten.
- Omega-fibula: En enkel ringform i form av den greske bokstaven "Omega". Denne typen forble i bruk i nesten 1000 år på grunn av enkelheten og styrken.
Navngiving og Arkeologi
Det kan være vanskelig å identifisere en fibula fordi arkeologer bruker ulike systemer:
Funnssted: Oppkalt etter stedet for det første store funnet (f.eks. Hod Hill eller Alesia fibula).
Form: Oppkalt etter utseendet (f.eks. den zoomorf eller dyreformet fibula).
- Særtrekk: Som det tyske ordet kraftig profilierte, som betyr en veldig sterk, høy bue.
Ofte Stilte Spørsmål (FAQ)
Hvorfor er det funnet så mange fibulae i graver?
Fordi klær ofte ble begravd sammen med den avdøde. Fibulae overlevde tiden, mens stoffene forverret. For arkeologer er de "guidefossiler" for å datere en grav nøyaktig.
Bar menn og kvinner de samme fibulae?
Ikke alltid. Menn brukte ofte én stor, sterk fibula på høyre skulder for sin kappe. Kvinner brukte ofte mindre, matchende fibulae på begge skuldrer for å holde kjolen på plass.
Når sluttet man å bære fibulae?
Rundt det 5. og 6. århundre ble knappen stadig mer populær. Kristendommens fremvekst gjorde også at mennesker mindre gjerne la flotte smykker med i graver, noe som reduserte produksjonen av komplekse fibulae.
Interne lenker:
Fibula var "finish touch" på enhver romersk utstyr. Vil du vite mer om kappene som ble lukket med dem, som Sagum eller Paenula?
Romersk Kleding: Legionæren fra Topp til Tå
Keltiske Belter & Beltekroker: Statusymbol fra Jernalderen
Voksplater (Cera): Det Gjenbrukbare Noteringsbrettet fra Antikken
Kvinnelig mote i det høye Middelalder (1066-1300)
